Da klokken tikket over i det nye året, ble den nye søppelhentingsordningen i Volda og Ørsta innført. Restavfall blir nå hentet hver fjortende dag, fremfor hver syvende dag som vi har vært vant til. Selv da søppelet ble hentet en gang i uken, ble det trillet mange stappfulle dunker ned til veien. Endringene har derfor skapt stor ståhei i lille Volda.
Jo flere kokker, jo mer søl
Studenter stuet sammen i kollektiv, én dunk på deling og henting av restavfall hver fjortende dag. Dette er realiteten til mange voldastudenter nå. Når mange mennesker bor sammen blir det naturligvis mye avfall. Det er forholdsvis enkel matematikk. Til tross for at mange er miljøbevisste, og sorterer som hverdagshelter bør, strekker det ikke alltid til. For når man først har sortert ut papir til den store gullmedalje, er papp- og papirdunken så full at det ikke er rom for plasten. For plasten skal nemlig oppi en egen pose oppi pappdunken. Og da er man tilbake til start. Heldigvis er vi så privilegerte at vi får lov til å kjøre det overflødige avfallet opp på miljøstasjonen på Hovden. – Helt selv! Vi får til og med betale 2,10,- per kilo avfall vi leverer der. Og hva er vel noen kroner til eller fra når man er student?
Redusert eller kompensert
At mange mener tilbudet er halvert, rister Volda og Ørsta Reinhaldsverk på hodet av. Det er da klart vi har fått Batman- og prinsesseplaster på såret. Ja, for det tomme syltetøyglasset vi har hatt stående under vasken i en hel uke, og som vi har gruet oss til å drasse de hele 100 meterne til butikken, kan vi nå endelig kaste rett utfor døren. I tillegg blir glass- og metalldunken hentet annenhver måned, hvert eneste skuddår. Og det er jo faktisk i år, så den var vi heldige med!
Øverst på søppeldynga sitter ledelsen i VØR og roper ned til oss vanlige mennesker at vi kaster mindre hvis de henter sjeldnere. At ti personer ikke produserer avfall for ti, men for fem hvis de henter som om vi skulle vært syv, det sier da seg selv. VØR sin matematikk er nok bedre enn min, så dere får unnskylde det tidligere regnestykket. Joda, vi fester en del, men det blir da ikke noe avfall av en fest? Potetgullrestene vi finner bak sofaputa dagen derpå, det kaller vi morgendagens lunsj. Flasker kan som kjent pantes og bli til penger, som vi kan betale for avfallet vi må levere til miljøstasjonen. Det er en gylden sirkel.
Forbanna vs. takknemlige
Kanskje må vi bite i det sure eplet og innse at vi har tatt feil. At de har gjort dette for oss og ikke mot oss, som vi har trodd. Litt vennskapelig tvang er da bare hyggelig, er det ikke? Dumpsterdiverne finner ennå glede i å rote rundt i søppelet. Men når vi skal begynne å sortere matavfall i egne poser i 2017, blir sikkert jobben for lett og dykkerne vil gå lei, og finne nye interesser. Hvem vet hva fremtiden vil bringe? Kanskje slutter de etter hvert å hente søppel i det hele tatt, og da får vi endelig se hvor løsningsorienterte vi kan være. «God jul mamma! Disse sokkene har jeg strikket av gammel emballasje. Frykt ikke, lukten av gammel skinke forsvinner sikkert etter et par vask.»