Du ser dem har stil, du ser dem har bil, du ser dem bare gli forbi. Men hvem er egentlig rånerene?
Det er fredag kveld i Ørsta. En grå Volkswagen Passat, med tåkelys og sotete vinduer, svinger inn på den lysbelagte Statoilstasjonen. Døren til førersetet slås opp. Den søte lukten av wunderbaum slår i mot oss.
— Før var det terninger som var inn. Nå er det ut, og det er helst wunderbaums som gjelder, forklarer råner Jon Kjetil Myklebust.
Den faste ruten
I kveld kjører han kjæresten Lillian Solheim, sin bil. Hun sitter ved siden av. Myklebust lener seg godt tilbake i skinnsetet. Det er nærmest som han har inntatt stresslessen i stuen denne fredagskvelden.
— Det er sånn det skal være; man skal ligge i setet. Som regel ser man så vidt hodet til dem man passerer når vi er på råning, forklarer han.
Myklebust fyrer opp anlegget. Bassen dunker så hardt at det kjennes langt inn i hjerteroten. Til «Candyshop» råner vi den faste ruten. Ruten går langs noen bakveier fra Shell og forbi senteret. Det tar vel fem minutter å kjøre. Rånerene kjører i rekke; gjentatte ganger. De kjører sakte. Det er det som er greien. Hver eneste kveld råner de denne ruten med anleggene på fullt. Naboene er ikke storfornøyde, og politiet har innført forbud mot å spille høy musikk etter klokken elleve.
— Jeg har fått et par bøter, men det er ikke slik at det stopper meg fra å råne, forteller Myklebust.
Det er ikke ofte rånerene kjører ut av Ørsta. En sjelden gang tar de seg noen turer til Volda, og stikker innom Betel i helgene. Råning i Volda begynner å bli ut. Det er som regel i Ørsta det skjer.
Ekte rånere
Ørsta er en av plassene i Norge som er størst på råning. Allerede før en har fått lappen starter man. De fleste kjøper seg bil før de er 18 år, og begynner å mekke på den slik at den skal være klar til de får lappen. Ofte leier de også sjåfør for å kunne råne i sin egen bil, før man kan kjøre selv. Men det er visse kriterier som må fylles for å kunne kalle seg en ekte råner.
— Volvo 240 er noe av det heteste man kan ha som råner. BMW er også veldig inn. Uansett hvilken type bil man har, må man ha soting på vinduene, et anlegg med bra bass, tøffe felger, gjerne senking, og har man nok hester på bilen, spinner man, forklarer Myklebust.
Hvilken musikk som spilles på anleggene er svært varierende. Vassendgutane spilles det mye av. Det viktigste er at det er god bass i låtene.
— Jeg personlig er veldig glad i country. Det går veldig lite i radio, og listepop er «no go», sier Myklebust.
Country, Vassendgutane og «Candyshop». Volvo 240, sotete ruter, grå joggebukse, hoody og slippers. Rånerene kjører en gjennomført, egen stil.
— Jeg vet at mange ser på oss og tenker at vi er harry. Når jeg tenker harry, tenker jeg på dem som råner med sleik langs svenskegrensen. Jeg anser ikke meg selv som harry, men som en råner, og jeg er stolt av det, forteller Myklebust.
Fest på Shell
Vi beveger oss ut av den faste ruten og kjører inn på Shell. Ved pumpene står bilene på rad og rekke. Det nytter ikke å komme hit hvis du ikke er råner og håper på å få fylt bensin. Det er bil-fest. Det er folksomt. Det er her det skjer. Noen er sjåfører, andre skal drikke.
— På Shell har de do, og jeg tror det er derfor det har blitt til at det er her vi samles, forteller Myklebust.
Yvonne Bjørndalen og Thea Cathrin Haaskjold jobber på Shell, og forteller at det er mye god underholdning i helgene.
— Jeg er selv en del av gjengen som pleier å være her. Noen ganger er det kjipt å måtte stå på jobb mens de er ute på plassen og har det gøy. Andre ganger er det deilig. Som regel er plassen stappfull og vi svetter for å få unna alle bestillingene. Men vi har det også veldig gøy. Det er mye å følge med på mens vi står her, forteller Bjørndalen.
I mylderet av mennesker, føles det som om hele Ørsta har tatt turen for å feste på Shell denne kvelden. Også politiet har dukket opp.
— Vi patruljerer relativt ofte i området. Det er alltid mye som skjer her på Shellstasjonen i helgene. Vi er spesielt obs på at ungdommen ikke skal stå og røyke ved bensinpumpene. De er som regel imøtekommende og greie å ha med å gjøre, og det pleier å gå greit for seg, forteller politibetjenten.
Det står en van på parkeringsplassen. Det er her musikken styres fra, og rundt den står alle de mindre bilene. Ungdommene lever livet.
— Råning er ikke bare det å kjøre rundt, det er en livsstil, sier en festglad råner.
Myklebust har én oppfordring til studentene ved Høgskulen i Volda.
— Hvis jeg var dere ville jeg ha tatt meg en tur til Ørsta. Parkert bilen like bortenfor Shell og fulgt med. Det tror jeg kan være minst like morsomt som en kveld på Rokken, sier han.