Å være komiker kan i øyenfallende virke som verdens gøyeste jobb, men inni mellom kan latteren sitte langt inne hos publikum.
Tilbakelent i hver sin 70- talls grønne sofa sitter Rasmus Wold og Jonna Støme. De er klare for å opptre under VEKA i Volda, men først må Kinderegget monteres sammen.
– Til jul fikk datteren min en pakke med Kinderegg fra bestemoren min, men hun hadde spist opp sjokoladen for så å pakke den inn, ler Støme mens han monterer det som skal se ut som drage.
– Tenkte at det der kan jeg gjøre bedre
Kontrastene er store mellom disse to komikerne, Jonna som for noen kanskje er mest kjent som Barne- TV-onkel, mens Rasmus Wold har sneket seg inn i komikeruniverset gradvis. Denne kvelden deler de scene, når de gjør sitt beste for å trimme lattermusklene til Rokken-publikummet.
Veien til suksess for de to komikerne har vært ulik. For Jonna startet det hele med at han i utgangspunktet ville jobbe på TV, men fikk plutselig muligheten til å skrive ett sett for Zahid Ali, sammen med en annen komiker.
– Zahid mister interessen for prosjekter etter sånn to uker. Da slutta han bare å møte opp. Det endte med at vi satt og skrev, og så sier han kompisen min «Du er jo morsom, kan vi ikke bare skrive noe for deg?». Det var noe jeg hadde ventet hele livet på at noen skulle si til meg, men jeg er ikke fyren som ville foreslått det selv, ler Støme.
I 2011 gikk Rasmus Wold på Ringerike folkehøgskole. Der var han en kveld på stand-up-show.
– Jeg satt og så på og tenkte: Pft, det der kan jeg gjøre bedre! Etter det tok jeg noen kurs, og stod etterhvert på scenen på Josephine Komikerkveld, syv minutt over tiden, med salen full av folk jeg kjente og tidenes selvtillit.
– Det der er så cocky!, bryter Jonna inn.
– Jeg kalte alle i publikum med vitnemål for ”nørd”, der jeg selv stod uten noen form for utdannelse. Jeg hadde ikke helt skjønt det med hvordan man skulle få sympati fra publikum, ler han litt flaut.
Tetrisbrikker som faller på plass
Komikerne forklarer at det å drive med Stand- up er en god kombinasjon av jobb og hobby. De er klare på at dette er noe de liker veldig godt, men det krever at man tilpasser seg forskjellige settinger.
– Det kan være vanskelig å finne en rutine, man lærer ganske kjapt av de dårlige opplevelsene, da har man notert seg det bak skuldra eller et eller annet lem som ligger beleilig til, forklarer Rasmus som elsker å leke med ord og uttrykk.
Jonna nikker bekreftende vis- á vis, og tilføyer at selv om man er komiker må han sette noen grenser for når det er innafor å være morsom på siden av stand- up livet.
– Jeg syns det er vanskelig å skru av komikerrollen, men jeg klarer å dempe meg i settinger sånn som middager, videre forteller han at dette er noe som han har jobbet med de siste årene.
– Det er ikke helt innafor å slenge på vitser hele tiden, jeg prøver å tone det ned, men når det ligger åpenbart er det som en kodeløsning litt som tetris, klikk – klikk så er det på plass, og da må man bare si det.
Rasmus er enig med Jonna, men innrømmer at han skrur av rollen i større grad.
– Vi er nok litt forskjellige der, jeg visste at Jonna kom til å si at han syns det er vanskelig å skru av rollen, jeg er nok litt kjedeligere enn Jonna, smiler han.
– Stand-up er det eneste som er ordentlig live
Kaffen er drukket opp, Jonna tar en siste drue og dragen står ferdigmontert på bordet. Tiden Peikestokken fikk med komikerne går mot veis ende, men komikerne sitter fortsatt med noe de brenner inne med.
– Jeg syns at folk må komme seg mer ut å se stand- up live, alt ligger så lett tilgjengelig på internett, men det er ikke det samme, forklarer Rasmus som mener at folk sjeldent får med seg at det blir satt opp stand- up ute i bygdene. Jonna er enig og klar i sin tale
– Det er en av de få live- tingene igjen, og det er faktisk ganske gøy når det er ræva også, tilføyer Jonna lattermildt.