Se for deg at du eier en verktøykasse med det beste utstyret i hele verden. Men så klarer du ikke helt å bruke det. Hammeren blir ført av en litt for sliten snekker, rett og slett. Og det er litt sånn jeg ser på årets revy.
For skuespillerne i revyen er det ingenting å si på. Sangstemmer, komisk timing, energi – de har alt! Det er bare det at når de får utdelt en sketsj som føles ut som at den kunne sendes på tidlig 2000-tall, om IS som har leid inn homser til å være skuespillere i trusselvideoer, at det blir litt knapt. Og det blir ikke så mye bedre av sketsjen om han fyren som stammer på byen og ender opp med å si p-p-p-pikk etter en ganske halvveis punchline og lite entusiasme i publikum. Kanskje morsomt for fetteren din på 14, ikke så gøy for oss.
Det de tar igjen på i år er musikken. For for en presisjon på de musikalske numrene. Koreografien er herlig, vokalen har gåsehudfaktor x 1000 og energien, ja, den jeg har snakket om før, den lyser ut i hele rommet. Det er her skuespillerne virkelig får utfoldet seg. Jeg hadde lyst til å gråte av et nummer om et kollektivs urettferdige deling av matvarer. Kapellmester Timmy Aass, gjør også en fabelaktig jobb, og leder årets revyband med jernhånd.
God, gammaldags revyfølelse: det fikk vi alle. For det florerer av alle de kjente og kjære karakterene som skal høre til i en ordentlig revy. Mossa, barn som sier «voksen-ord» og hetsing av politikere.
Årets revy er en berg og dalbane på både godt og vondt. Når det sitter, så sitter det som støpt, men når det ikke funker så gjør det vondt i hele hjertet og kroppen. Kast bort grovisene til neste gang, og bruk mer av skuespillernes kapasitet.