Tjen penger, redd verden. Den første er viktigere enn den andre.

Jeg har noen mantra jeg liker å leve livet mitt etter. Ett er «Carpe Diem». Denne latinske klassikeren som betyr «grip dagen», griper hardt rundt hjerterota mi, og gir den et par-tre kjærlige drag. Uttrykket betyr at du ikke må være lat, og at du bør gjøre akkurat det du har lyst til.

Et annet motto som former livet mitt, kommer fra businessmannen, og filantropen Gordon Gekko. Disse vakre ordene er korte, konsise, og treffer rett i hjertet på en sånn måte at man undrer seg over om de kanskje passer aller best håndbrodert på ei pute hjemme hos bestemor. I 1987 sa nemlig Gekko at «Greed is good», og jeg kunne ikke vært mer enig.

Ettersom jeg har blitt kjent som en kløktig kar, som elsker penger slik en ektemann elsker sin hustru, har jeg blitt bedt om å dele mine hotteste innspill til inntjening med Peikestokkens lutfattige lesere (du er lett å gjennomskue når du leser ei gratisavis).

Som student er det ikke alltid enkelt å finne tid til å skape vakker profitt, men det er én venn du alltid kan stole på for litt ekstra grunker i grisebanken: Pantemaskina.

Om du bruker pantemaskina på riktig måte, kan du tjene ikke bare gode penger, men de beste pengene. Det viktigste å huske er at du aldri må pante dine egne flasker. Flaskene du selv har kjøpt, har du betalt panten på selv, og derfor kan du aldri få profitt på disse. Det beste du kan håpe på er å gå i null, og bare tapere gambler på det tallet. Panter du flasker noen andre har betalt for, vil du derimot være på ren profitt fra første øyeblikk.

Da jeg var hjemom for ei uke siden, gjorde jeg en oppdagelse som fikk øynene mine til å spinne mellom dollar-, pund- og yen-tegn (sånn som Coyote fra Looney Tunes etter han har spist en spilleautomat som egentlig skulle drepe Bippe Stankelbein). Min far har nemlig møtt influensasesongen med en C-vitaminoverdose – det eneste våpenet han tror kan overvinne både bakterier og virus.

Resultatet? I boden fant jeg 10-15 flasker Coop appelsinjuice, pluss en pose med flaskerester fra julefeiringa. Pusekatter som disse tjener du hele 2,50,- på å mate inn i pantemaskina. For meg betydde dette nesten femti kroner i panteprofitt, og jeg kunne dra hjem med et classy middagsmåltid fra frysedisken i bæreveska.

Om du ikke har foreldre du kan stjele pantekroner fra, håper jeg du nyter godt av å endelig ha fått arven inn på konto. Kanskje har du allerede sløst den bort, men i stedet for å vifte med fingeren, og belære deg om hvordan du burde ha satt pengene inn på et fond, bidrar jeg i stedet konstruktivt med noen andre gode tips.

Enkelte steder i landet er det satt opp en fin liten ring rundt søppelbøttene i offentlige rom. På disse kan folk sette igjen flasker de ikke har tenkt å pante selv, slik at vanskeligstilte kan benytte seg av panteprispengene, uten å måtte grave rundt i søpla som dyr.

I mine øyne er enhver person som enda ikke har gått i pluss i regnskapet denne dagen, både vanskeligstilt og teknisk sett et dyr. Derfor tenker jeg «you snooze, you lose», og om uføretrygda, dokumentløse parkbebore ikke følger med, er flaskene deres min eiendom. Og la meg bare si det slik: fuglene vet at pengene ikke ender opp hos Røde Kors’ pantelotteri når jeg får hendene mine på de.

Moralen i denne leksjonen er altså at det er penger å finne nesten hvor som helst. Du må bare våge å være litt frekkere enn dine svake konkurrenter.

Våg å drømme på amerikansk, baby.