Vordende Vaular

Gode låter: - Før handlet det mest om å rappe jævlig bra, nå handler det mer om å lage gode låter, sier Lars Vaular. Foto: Stian Raa

Han har vunnet to Spellemann, skal snart bli pappa, og nå kvitter han seg med sitt varemerke, palmesveisen. Mye skjer for Lars Vaular for tiden.
Av Magnus Gamlem

Hvordan skal du kombinere knallhard rapper med småbarnsfar?

– Jeg er jo ikke 100 % gangster, så jeg tror det skal gå greit. Det blir nok en «smud» overgang. Det blir spennende, og jeg tror at jeg vil lære fort.

Utad ser det ut som at alle i gjengen din lykkes innenfor musikk/underholdningsbransjen. For eksempel gjør John Olav Nilsen det stort innenfor musikk, og Leo Ajkic har opptil flere jobber i NRK. Hvorfor tror du at dere lykkes?

– Fordi vi er jævlig fete. Vi er mange som driver med litt av det samme. Ikke nøyaktig det samme, men vi kan alle lære hverandre forskjellige ting. Vi kan løfte hverandre frem. Det skal sies at jeg har mange venner som ikke lykkes like godt, veldig mange. Hver hund har sin dag, ikke sant?

Du er av flere blitt beskrevet som en som tør å gå sin egen vei – en med guts. Ser du på deg selv på denne måten? Som opprørsk?

– Ikke som opprørsk, nei. Jeg tør å gå min egen vei, gjøre det jeg selv har lyst til å gjøre. Jeg liker å overraske. Å utfordre både meg selv og lytteren.

I stort sett alle sammenhenger nevner du NMG/G-huset. Hva er det?

– Huset. Det er bare huset, liksom. G-huset. Vet ikke helt hva jeg skal si. Det er ikke en spesiell plass, det er mer som en mental tilstand. Et folkemord… eh, nei… en folkebevegelse. Skjønner du hva jeg mener?

Nei, egentlig ikke…

– Det er ikke et selskap, mer en grasrotbevegelse. Vi er en gjeng som arrangerer fester, klubbkvelder og så videre. En gutteklubb som jobber med ulike kunstneriske uttrykk. Vi lager filmer og musikk sammen. For eksempel når Leo er på NRK, da er det egentlig NMG som er der. Vi prøver å gi noe tilbake til samfunnet.

Hvorfor har alle i gjengen din samme hårfrisyre?

– Loddefjord-palmen. Skal klippe meg her i Volda i dag, kanskje få extensions.

Hva er G-koden?

– Det henger klistremerker med «G-koden» på i mange byer rundt om i landet. Det er en kode som av åpenbare grunner ikke kan avsløres. Det er utenkelig. Du lærer ikke koden – du kan den.

Så jeg kan umulig lære meg den?

– Du må finne din egen G-kode. «Learning by doing». Som sagt, jeg kan aldri avsløre den, den er svært hemmelig.

Da du vant Spellemann for Årets Tekstforfatter holdt du en heller kort takketale. Hvorfor det?

– Jeg følte at jeg kun hadde meg selv å takke, det er jo tross alt jeg som har skrevet tekstene. Jeg har fått mange reaksjoner på det i ettertid, men flest positive. Det var en dame i NRK som ikke var så fornøyd, hun syns den var litt kort. Hehe.

Skal vi snakke litt musikk, eller?
– Ja! Hvordan har du utviklet deg fra «La Hat» til «Du betyr meg»?

– Jeg har forbedret meg noe voldsomt musikalsk, nå ligner det mer på musikk. Før handlet det mest om å rappe jævlig bra, nå handler det mer om å lage gode låter. Når jeg har laget en plate, vil jeg ikke lage den samme om igjen. Det er bare kjedelig, det gjelder å utfordre seg selv. Produsentene mine, Thomas Eriksen og Anand Chetty, har også hatt mye å si for utviklingen min. Kan godt si at de er 50 % av platen. Det er jo de som er musikerne, det er de som produserer alle beatsene.

Hvilke tanker eller følelser ligger bak de nye sangene?

– Folk må få tolke sangene som de vil, jeg er ikke interessert i å fortelle mine egne tanker bak sangene. Forhåpentligvis kan folk danne sine egne bilder rundt sangene, kanskje knytte egne opplevelser opp mot tekstene. Jeg tror folk får en bedre opplevelse da.

Har du noen tanker om Rap-Norge i dag? Tidligere har du for ekempel uttalt at du ikke er så altfor glad i «Erik og Kriss»?

– Jeg tenker jo av og til på dem. Men det er veldig mange kule norske rappere for tiden. Før var det jo bare Tommy Tee og ett par til, så kom det en bølge av norskspråklige rappere, og nå er det en god blanding.

Har du noen personlige favoritter?

– Jeg liker jævlig mye forskjellig. A-laget, Jonas V og Verk er noen. Emile the Duke, som er en kryssning mellom Torstein Hyl fra Side Brok og meg selv, bare at han rapper på engelsk. Jævlig kul fyr.

Er det noen forskjell på å spille i en liten bygd som Volda og norske storbyer?

– Det er en forskjell på å spille for studenter og på en byfestival hvor publikum gjerne er litt mer kresent. På små studentsteder setter gjerne folkene litt større pris på at artister kommer.

Har du en favorittlåt fra albumet?

– I disse dager, Aldri for pen for pønk, Frykten. Jeg liker best de rolige låtene, de sangene med best beats.

Har du jobbet mye med liveuttrykket?

– Jeg har med egen videoteknikker, lydteknikker og så videre. Mye større produksjon nå. Jeg fremfører albumet i sin helhet, og noen gamle låter til slutt.

Hva er planene for resten av året?

– Først skal jeg klippe meg senere i dag. Jeg skal jo bli far, så det kommer til å gå av mye tid til det. Kanskje skal jeg skrive litt musikk, gi ut noe under andre navn. Hvem vet?


Har du sett disse sakene?