Voldasyndromet

Løvinner jakter i flokk, og vi sitter der, som anspente gaseller på gressletta, og venter i håp om at de snart vil sette klørne i oss.

 

Klokken er 22.00 en lørdag på en ubestemt adresse i Volda. Vorspielet er godt i gang, og vi sitter to gutter, omringet av flere medlemmer av det motsatte kjønn. Kjønnsfordelingen i Volda er nemlig skjevere enn Jan Thomas på stylter, og har gitt liv til en teori om noe som kalles Voldasyndromet.

 

Voldasyndromet vil i bunn og grunn si at fordi det er så få gutter i forhold til jenter, setter jentene lista lavere enn limbostanga når Frodo Lommelun inviterer til tiki-party. Mennesker er svært tilpasningsdyktige, og jentene innordner seg det mindre attraktive kjøttmarkedet, slik at den menneskelige rase kan fortsette å formere seg. Eller i hvert fall fortsette med øvingen. Det er så enkelt å få med jentene på Netflix and chill i Volda, at du ikke engang trenger å logge på gjestebrukeren til broren til kompisen din.

 

For det å dra hjem fra byen alene etter en fuktig lørdagskveld, er et nederlag få har lyst til å erkjenne. Det er mulig å få seg en gratis pølse på Betel, men de som foretrekker litt mer blodsirkulasjon i wienerne man setter tenna i, velger nok en annen vei til personlig frelse.

 

Du ser deg rundt på Rokken, det er mørkt, varmt og fuktig. Med så mange jenter på ett sted, er det ikke rart kommunen har måttet gå til innkjøp av 30 nye «Fare, glatt gulv!»- skilt. I mylderet av jenter som sklir rundt i lokalet står han. Han du etter nøye omtanke kategoriserte som en firer første skoledag. I dag ser han egentlig veldig kjekk ut, og de få andre guttene på dansegulvet er ikke noe bedre. Er han egentlig kanskje så mye som en syver i riktig lys? Du har lovet deg selv å aldri gå for noe under 6.3, så det må bare stemme.

 

En gutt du vanligvis ikke ville tatt i med ildtang, ser nå merkverdig lekker ut. Han kunne ikke vært kjekkere om han nettopp hadde reddet et dusin valper fra en kennel i brann, gråtende, og innsmurt i sjokolade, den som inneholder 70% kakao. Så du vet at han er følLøvinner jakter i flokk, og vi sitter der, som anspente gaseller på gressletta, og venter i håp om at de snart vil sette klørne i oss. som, og tenker på helsa. I dag får en firer bare duge, det er ikke bra, men det er bra nok.

 

Det er som å ta en tur på Kiwi uten å egentlig vite hva du vil ha til middag. Du vandrer hvileløst rundt. Tråler butikkens inventar til du finner noe som er i det minste halvveis fristende. Du kan dra hjem, spise knekkebrød med salami og gråte deg selv i søvn. Noe du vanligvis gjør, eller du kan kjøre på med en halvgrei biff som går ut på dato i morgen, og si at fylla har skylda.

 

Jenter med syndromet sitter der kanskje i panikk, hamrer på F5-knappen på Widerøe sine nettsider. På jakt etter en ungdomsbillett hjem til sine gamle og kjente jaktmarker, i et hjørne av Norge hvor det finnes flere gaseller enn ryper. Noen jenter blir kanskje så lei av den stadige nedgraderingen av selvrespekten de hadde ved skolestart, at de bytter beite og tar fingra fatt.

 

 

 


Har du sett disse sakene?