Voldastudenter avslører: Panama Papers

Samlet har 376 journalister fra hele verden gravet i elleve millioner dokumenter. Dokumenter som avslører salg av hemmelighold. Nina Selbo Torset, Petter Winther og Halvor Solhjem Njerve har alle sin bakgrunn fra Høgskulen i Volda. Nå befinner de seg midt i tidenes største graveprosjekt.

 

Et nettverk av banker og advokatfirmaer har tjent penger på politikere, kriminelle, milliard- ærer, idrettsstjerner samt helt vanlige folk, som har hatt ønske om å plassere pengene sine i utenlandske skatteparadiser, for å slippe å betale skatt. Aftenposten er det eneste norske mediet med tilgang til dokumentene. Kun en liten gruppe blant Aftenpostens journalister har blitt satt på prosjektet; og det med streng taushetsplikt.

 

I ledelse av Panama Papers

Nina Selbo Torset avsluttet journalistikkstudiet i Volda våren 2013. I august 2015 fikk hun spørsmål om å lede et hemmelig prosjekt i Aftenposten. Til daglig er hun vikar ved politisk og økonomisk-avdeling i avisen.

– Jeg visste ikke så mye om hva prosjektet handlet om da vi startet. Vi var først en svært liten gruppe som ble spurt om å jobbe med det, forteller Selbo Torset.

 

De var en kjerne på fem personer med Selbo Torset som fagleder innad i kjerneteamet.

– Vi dro til Munchen, hvor vi møtte 100 andre journalister fra hele verden. En gruppe på 30 journalister hadde allerede startet. Vi fikk se hva de hadde funnet, og skjønte at dette hadde potensiale til å bli en stor sak, forteller hun.

 

Tilbake i Oslo ble det et intensivt arbeid utover høsten, og gruppen ble utvidet etter jul.

– Prosjektet ble bare større og større. Dette er et ekstremt stort materiale å jobbe med. Det er en industri laget for hemmelighold, og det er ikke slik at det står «korrupt politiker» i noen av dokumentene. Vi har måttet lære oss den kompliserte fagterminologien for å forstå hva som potensielt kunne være en sak og ikke, sier journalisten.

 

Den journalistiske tanken om å være alene om avsløringer, har måttet vike under arbeidet med Panama Papers.

– Det har vært uvant å jobbe på denne måten. Til vanlig er vi jo konkurrenter, men det går ikke i en slik sak. Alle er avhengig av alle. Det er ikke alltid like enkelt å stole på hverandre. Vi har snakket mye sammen, men bare møttes fysisk et par ganger. Vi har til tider vært nervøse for at noen skulle bryte ut av samarbeidet, men ingen har brutt taushetsplikten og ingenting har blitt lekket på forhånd. Uten tilliten hadde dette aldri gått, forteller Selbo Torset.

 

Det har vært mye jobb og lite fritid.

– Jeg har ikke hatt så mye annet liv enn disse dokumentene. Jeg er vikar, og jeg ønsker å prestere. Derfor har det gjerne vært litt vanskeligere for meg å dra hjem. Det har vært et komplisert stoff å jobbe med, og det har vært en del tunge dager. Men prosjektet har virkelig gitt mersmak. Jeg har lært masse av mine kolleger internasjonalt og vi i den lille gruppen i Aftenposten har blitt svært sammenknyttet, sier hun.

 

_HNJ9806

Nina Selbo Torset ble uteksaminert fra Høgskulen i Volda i 2013. Nå er hun blant de ledende journalistene i Panama Papers-saken.

 

Volda – et springbrett

Selbo Torset takker journalistikkstudiet i Volda for at hun er der hun er i dag.

– Volda var et springbrett for min del. Det var slik jeg kom inn i Aftenposten; jeg begynte her i praksis. Med de trygge faglærerne som er i Volda lærer man å tørre. De utfordret oss og oppfordret oss til å ta sjanser. Man får ikke noe gratis i Volda, man må grave frem saker og med det er det et stort utviklingsrom. Det er viktig å huske på at studietiden blir så bra som en gjør den til selv. Enten kan man isolere seg i tre år, eller så kan man ta de mulighetene som finnes. Tar man de mulighetene, kan en oppnå svært mye, forteller den tidligere Volda-studenten.

 

Siste innspurt

Like før påske tikket det inn en mail i innboksen til Petter Winther. I mailen spurte sjefen ved politisk økonomisk avdeling i Aftenposten om han kunne tenke seg å jobbe med det hemmelige prosjektet som pågikk.

– I Aftenposten er det et åpent kontorlandskap. Den lille gruppen i det hemmelige prosjektet har jobbet i et glassrom hvor alle går forbi. Det er klart man blir nysgjerrig, sier Winther.

 

Etter påske ble han informert om hva Panama Papers handlet om.

– Jeg kom inn i dette prosjektet under siste innspurt. Tirsdag etter påske hadde vi fem dager før vi skulle publisere de første sakene. Da gikk mine arbeidsoppgaver ut på å forberede kilder som skattetilsynet og en del politikere i nærings –og finanskomiteen. Det var ikke en enkel jobb, forteller Winther.

 

Klokken åtte om kvelden, søndagen avsløringen ble publisert, ble det store alvoret en realitet. – Det er ingen som har hatt mot til å gå så hardt ut i noen saker før. Det er ikke en overdrivelse å si at politikere i nærings-og finanskomiteen raste da jeg ringte dem. Det var voldsomme reaksjoner, forteller Winther.

 

I Norge er det DNB-saken som har skapt størst reaksjoner. Bankens kontor i Luxemburg, viser seg å være involvert i hemmeligholdet.

– Det er DNB-saken jeg har jobbet aller mest med. Konsernsjef i DNB, Rune Bjerke, gikk tidlig ut og sa at verken han eller konsernledelsen hadde visst noe om dette. Vi ville undersøke om dette stemte. Dermed ble min jobb å finne ut i hvilken grad de som var nevnt i dokumentene fra Mossack Fonseca var tilknyttet konsernledelsen og Rune Bjerke. I tillegg måtte jeg finne informasjon om personer som fremdeles jobber i banken i Luxemburg, forteller den tidligere Volda-studenten.

 

Mye lærdom fra Volda

Petter Winther var redaktør for Peikestokken i 2014.

– Alt jeg har lært i Volda har jeg tatt med meg videre. Både fra praksisperioden ved journalistikkstudiet, i Peikestokken og deler av pensum. Akkurat i denne saken har jeg brukt en del teknikker vi lærte det siste semesteret. Den største delen av mine arbeidsoppgaver under dette prosjektet har vært å snakke med folk. Den terskelen kom jeg meg over i Peikestokken. Det var der jeg lærte at det ikke var skummelt å ringe fremmede for en sak, beretter han.

 

Han husker tilbake til et graveprosjekt fra studietiden i Volda.

– I en av praksisperiodene hadde vi et graveprosjekt som på mange måter var veldig likt dette prosjektet jeg er en del av nå. Jeg har lært en del siden den gang, og mye er annerledes her. I dette prosjektet er jeg bare en fotsoldat, men måten vi jobber på er ikke så annerledes, sier Winther.

 

I felten

Halvor Solhjem Njerve var fotoredaktør for Peikestokken samme år som Winther var ansvarlig redaktør. Nå er han videojournalist i Aftenposten. Etter å ha jobbet mye med video og stillbilder samtidig, fikk han etterhvert spørsmål om å jobbe med Panama Papers.

– Det var veldig spennende, og ekstremt mye å sette seg inn i. Jeg har jobbet med visuelle elementer som bilder og videoreportasjer, forteller Njerve.

 

Han ble sendt ut for å dokumentere hemmeligholdets konsekvenser på nært hold.

– Jeg hadde mange reisedager under jobbingen med prosjektet, og det ble et forklaringsprobelm å være mye borte hjemmefra. På et tidspunkt hadde jeg ni flights på fem dager, og jeg var i syv land på samme periode, sier videojournalisten.

 

ppisland2

Halvor Solhjem Njerve var tilstede ved barrikadene ved demonstrasjonen i Reykjavik på Island da det ble kjent at statsministeren var blant dem med tilknytning til Panama Papers.

 

Han legger ikke skjul på at det har vært et utfordrende prosjekt å jobbe med.

– Jeg startet med veldig blanke ark når det kom til de visuelle sakene. I utgangspunktet er dette en relativt usexy sak å skulle ta spennende og gode bilder til. Vi visste at det var en stor sak vi jobbet med, men jeg hadde aldri trodd at det skulle få så store ettervirkninger. Det har tatt mer tid enn jeg hadde trodd, og det har vært pushing når sakene skulle ut. Det har vært frem– og tilbake-deadlines. Vanskelig å forholde seg til og veldig stressende, forteller Njerve.

 

Men til tross for mye stress og lange arbeidsdager er Njerve evig takknemlig for å ha fått ta del i Panama Papers.

– Det er en helt unik mulighet som 23-åring og vikar å få jobbe med et så stort og internasjonalt prosjekt. Det har veltet en statsleder i et nordisk land. Det viser hvor stort og spennende prosjektet er. Jeg føler meg ekstremt heldig og privilegert, og er evig takknemlig for å ha fått tatt del i dette, forteller den tidligere Volda-studenten.

 

Han har tatt masse med seg fra Volda til redaksjonen i Aftenposten.

– Det å være allsidig er viktig i mediebransjen. Det er noe man blir av å studere journalistikk i Volda. Det er ikke så alt for mye å gjøre der, dermed ender man opp med å gjøre svært mye forskjellig. Man får prøvd mye i internpraksisen, og man blir vant til å tenke som en hel redaksjon. Man lærer at man trenger forskjellige elementer fra en og samme person, og det er viktig å holde på. Volda har lært meg mye, sier han.

 

Alle startet de i en liten redaksjon på Søre-Sunnmøre som har formet journalister i mange år. Journalister som tar samfunnsoppdraget på alvor og som ønsker å utrette en forskjell. Alle tre har de plukket opp kunnskap her i Volda og er nå med på et verdensomspennende graveprosjekt som har rystet regjeringer verden over.

 

 


Har du sett disse sakene?