Vitnesbyrd om midtlivskrisa

Sexsymbolet Schau og den sjarmerende programlederen, Kyrre. Den gang da. Nå sitter de backstage på Rokken og gnur på hver sin haug fløtemysost. Mye begynner å lukte gamlis, og gjennom Krisemøte deler de sin marsj inn i alderdommen med alle oss 

 

«Hva skal dere med så mye ost?» spør jeg, og ser undrende på de to. Det lukter surt og rart, men Kristopher og Kyrre gnir hensynsløst videre på de tre pakkene fløtemysost de har stablet foran seg.

– Vi har en konkurranse om å lage en byste av hverandre til showet i kveld, forteller Kristopher.

Han høres stolt ut. Dette kan bli interessant, tenker jeg.

 

Midtveis i livet

Det er bare en liten time til Kristopher Schau og Kyrre Johannessen skal på scenen for å presentere Krisemøte live for studenter på Rokken. Det som startet som en enkel podkast for et drøyt år siden utviklet seg raskt til å bli en av Norges mest populære, med TV-program og turneer i kjølvannet av dette. Essensen i programmet er å bli kjent med to menn, midtveis i livet, og hvilke tanker som oppstår av dette.

 

Teksten fortsetter under bildet.

4 (1)

 

– Han duden i meg som tenker over ting i hverdagen er jo ikke tilstede før vi setter oss sammen, forteller Schau.

– Om jeg har hatt en ubehagelig eller flau hendelse tenker jeg ofte at jeg gleder meg til å få det ut på Krisemøte, legger Kyrre til.

Shau og Johannessen er svært populære blant den yngre garde, hvor de skal innom flere studenthus på turneen sin.

– Folk lurer vel på hvordan livet skal bli. Det å da kunne gi et innblikk, og hjelpe er jo målsettingen vår, forteller Kris.

– Kanskje de tenker: «Åja, er det det man er opptatt av når man er førti, juhu», sier Kyrre ironisk.

– Eller omvendt! At man tenker «Å fy faen, om det skal bli viktig må jeg begynne nå!», legger Kristopher til.

– Omreisende gamlinger som viser hvordan livet kommer til å bli, det er det vi er, oppsummerer Kyrre.

 

Ærlig og samvittighetsløs

De to har kjent hverandre i over tjue år, og det hele startet på Radio Nova i Oslo. Med så mange år sammen er det lite scenepersonlighet, og mye snakk fra levra når de setter i gang det ukentlige krisemøtet.

– Når vi tar opptak glemmer vi ofte at folk hører på. Så blir vi litt sjokkert når vi går ut i den virkelige verden og folk husker ting vi har sagt, forteller Kyrre.

– Det er edru fylleangst hver uke når folk refererer til det vi har sagt. Jeg husker jo ikke hva jeg har snakka om liksom, legger Kristopher til.

Krisemøtets fans er dedikerte, hvor russisk tannpasta, honning og fjernkontroller er noen av gavene de har mottatt av sine lyttere. Senest var det en som hadde tatt mål av Kristopher og strikket en Mariusgenser til han. Men noen samvittighet for hvilken påvirkning de kan ha på lytterne eksisterer ikke.

– Nei, hvorfor skulle vi ha samvittighet for det? Det eneste som kan skje er at de legger seg litt tidligere, spøker Kristopher.

– Jeg føler ikke vi har noe dårlig innflytelse. Tvert i mot kanskje, sånn «Å fyfaen, sånn skal jeg ikke bli», legger Kyrre til.

 

Teksten fortsetter under bildet.

1 (11)

 

Lite å glede seg til

De fortsetter å gnikke og gnu på fløtemysosten.

– Faen at det ikke var noe leire å oppdrive i Volda da, utbryter Kristopher.

Han begynner å bli smålig rød i ansiktet av gnikkingen. I hvert program pleier de å ha en utfordring til hverandre, og byste-konkurransen er intet unntak. Når jeg spør hvem av dem som er mest kreativ med utfordringene ser de på hverandre.

– Det er faen meg 50/50 ass. Men Kyrre er flinkere på de psykologisk vonde utfordringene. Som da vi gav hverandre en klem for første gang her for en stund tilbake, sier Schau.

De har gjennom podkasten fundert mye på om det blir bedre og bedre jo eldre man blir, eller verre og verre. Jeg er selvfølgelig nysgjerrig på om de har kommet noe nærmere en fasit på dette.

– Jeg så meg selv i speilet her om dagen, og da skvatt jeg. Jeg så jævla gammel ut, forteller Schau.

– Det er ikke mye å glede seg til, nei. Vi nærmer oss målstreken for å si det sånn, legger Kyrre til.

– Men alt er jo ikke negativt da. Du får litt mer oversikt over deg selv etter hvert, og kan stoppe de dårligste trekkene dine før de går ut i full blomst, sier Schau.

Schau og Kyrre mener selv de er blitt gubbete folk som ikke liker bursdagssang, og appellerer til den sure, sære og tverre personen i oss. I neste podkast skal de avsløre topp tre ting de skulle ønske de gjorde i 20- og 30-åra, kanskje finner du litt inspirasjon der fra mennene med klokka som sin verste fiende.

 

 


Har du sett disse sakene?