Tortur og Amnesti

«He had teeth beaten from his jaw, and was once hung manacled from a rail for two days in his own excrement. ”They beat me so bad that I once was “offline” for 48 hours afterwards.” He said, tapping his head and laughing in a jolly way. He did not laugh all the time though. Sometimes I saw him go white and shake for no apparent reason. His knees leaping frantic jigs to unheard music, face twitching and head nodding. Torture is a long- term experience» – Anthony Loyd, reportasje fra Syria desember 2012

Tortur, etter folkerettslig forstand, er når en påfører alvorlig fysisk eller psykisk smerte eller lidelse for å nå et bestemt mål. Det kan være tilståelse, få dem til å samarbeide, true, skremme, straffe, for å nå en tredje part og lignende. Faktisk er det ofte ikke den som skal berøres som tortureres. Ofte er det mennesker vedkommende er glad i, slik som barn, familie, slekt, uskyldige, kone, mann og venner. Hvis risikoen for dine handlinger er på deg så tar du ansvar for risikoen, men når risikoen for dine handlinger ligger på dine nærmeste kan det forandre prioritetene dine. Likevel, det viser seg at tortur, også med denne målsetningen, fungerer dårlig.

Torturens suksess
En av torturens suksesshistorier er fra da franskmennene skulle slå ned på undergrunnsopprør i kolonien Algerie. Kolonimakten hadde stadig større problemer med opprørsgrupper som kjempet for selvstendighet fra det franske styret. Tilslutt startet de en torturkampanje der de slo hardt ned på alt og alle som de mistenkte kunne være tilknyttet til opprørsbevegelsen. Opprørsgruppen ble fort eksponert og knust.
En kan si at det var delvis motstanden til kolonistyret hjemme i demokratiske Frankrike som gjorde at Kolonien opphørte, men det var også i minst like stor grad lidelsene de franske styrkene hadde påført folket som var skylden. Motstanden endte med å stikke så dypt at kostnadene for å holde landet ble for store for den franske regjering.

Å regne i minus

Der har du tortur. Historien viser at det er en kostnad ved tortur som ikke veier opp mot gevinsten. Tortur er en av de tingene som ødelegger legitimiteten til en stat som i utgangspunktet skal beskytte felleskapet.
Vold og tortur er enkelt, middelmådig og primitivt. Det har sin egen kraft som legger igjen spor der den slippes til. Spor som vanskelig forsvinner. Når tortur først blir en løsning, blir det den lette utveien til mange av en autoritets problemer. En muligheten som vil bli brukt oftere og oftere.
Likevel er det håp. Sporene og reaksjonene på volden og torturen viser at det ikke er regelen. Volden og torturen er avviket. Normaltilstanden er annerledes, den handler om verdig liv, nærhet og famille. De aller fleste menneskene der ute søker heller å hegne om sine liv og sine familier enn det å ødelegge andre. De skaper hjem og de søker trygghet for seg og sine. Torturisten går også hjem til sine barn etter arbeidet.
Godheten som ligger mellom alle de vanlige handlingene folk gjør mot hverandre i hverdagen viser normaltilstanden. Vold og avvik kommer det alltid til å eksistere. Mennesker er så skadet, eller enkelt, at vi vil fortsatte å påføre hverandre smerte i det uendelige. Men frivillighet er minst like levedyktig. Verden er hver dag full av uselviske handlinger.
Selv om man over landegrensene ikke deler de samme opplevelsene av smerte så deler man ofte den samme forståelsen for normaltilstanden.

Å få Amnesti er det å bli benådet, og er en handling tar et skritt mot forståelse for normaltilstanden, Amnesty International jobber blant annet mot dette målet. Amnesty International lanserer i mai en verdensomspennende kampanje mot tortur. Den skal vare i flere år fremover. Kampanjen handler på mange måter om å vise en rekke utvalgte regjeringer i verden hvordan torturregnestykket går i minus. Det er også på mange måter en kampanje for å hjelpe stater til å hjelpe seg selv. Om du har lyst til å bli med på dette, eller har lyst til å bli kjent med verden gjennom øynene til Amnesty, engasjer deg i Amnesty-studentgruppen i Volda fra høsten 2014.


Har du sett disse sakene?