Tilbakeblikk på Voldas Peikestokk

Det nærmer seg sekstiårsdag for Voldas fremste studentmagasin. Siden oppstarten i 1956 har blant annet NRK-profilen Erik Solbakken vært med og satt sitt preg på Peikestokkens utvikling.

Peikestokken har møtt tre av sine tidligere redaktører, som alle har vært med på prege den avisa vi kjenner i dag. Alle tre har unike minner og opplevelser ifra deres tid i redaksjonen. Én av redaktørene engasjerte seg på begynnelsen av 60-tallet da bilder var i svart/hvitt, og artiklene ble trykket på skrøpelig avispapir.

Større enn VG og Dagbladet
Arne Ola Grimstad engasjerte seg som fotograf og redaktør i Peikestokken de to årene han var elev ved lærerskolen i Volda på begynnelsen av 60-tallet.

I dag, over femti år senere, er det få av sakene de skrev på den tiden som har satt seg på minnet til den gamle redaktøren. Men han husker godt at nærmiljøet og bygda var viktigste kilde. Portretter av bygdeoriginaler er noe av det Grimstad husker gikk igjen.

– Det er ikke alltid de klareste hodene som har det klokeste å si, smiler han.

Det er tydelig at det er samholdet mellom mennesker som har skapt de beste minnene.

– Vi var en gjeng med idealister som elsket å skrive, så da gjorde vi det.

«Et nytt nummer av Peikestokken var mer populært enn VG og Dagbladet her i Volda.»

Gjennom Grimstads fortellinger fra denne tiden danner han bilder som vitner om både varme og humor. Skildringene gir et innblikk i en tid hvor mørkerom og blystøping blandes med innestengt svettelukt og hete diskusjoner. Mellom fantestrekene og skolen ble det tilbragt lange netter med hard jobbing på diverse trange hybler rundt om i bygda.

– Mye arbeid. Artig arbeid, mimrer han.

Peikestokken skulle gjenspeile det folk var opptatt av; nemlig det nære og kjente.

– Det å bli omtalt eller avbildet i avisa var stor stas. Et nytt nummer av Peikestokken var mer populært enn VG og Dagbladet her i Volda, hevder Grimstad.

Siden den gang har nye generasjoner engasjert seg og drevet Peikestokken fremover. Redaksjonen har hatt godt av ferske studenter med nye ideer og fremtidsvisjoner. Skoleåret 2004/05 forekom en noe mer utradisjonell overtakelse av redaksjonsledelsen; da Erik Solbakken og en kompisgjeng bestemte seg for å revolusjonere Peikestokken.

Erik Solbakken skaper tabloidoverskrifter
Redaksjonen bestod dette året av en sliten gjeng, og avisa var trolig ikke langt fra nedleggelse som følge av manglende engasjement. Det er i hvert fall dette Erik Solbakken, kjent fra blant annet NRKs «Karl Johan», forteller.

Etter å ha tatt over redaksjonen i Peikestokken i sin tid, førte de studentavisa i nye retninger. Fra det han omtaler som en blek utgave av Dagbladets kulturdel, til å bli en skikkelig tabloidavis.

– Man kan nesten si av vi kuppet avisa, forteller han muntert.

Også på Solbakkens tid lå hovedfokuset for avisa på lokalsamfunnet. Det gjaldt å komme tett på studentenes hverdag, og dramatisere det man fant.

– Det skjer ikke så mye i Volda, så det gjelder å blåse opp mindre saker slik at de appellerer til leserne.

Solbakken tror at det som skal til for å holde liv i avisa videre er at nye studenter våger å ta den med inn i nye faser og retninger. Han tror også at en bredere involvering av de ulike linjene på skolen hadde vært sunt.

«Man kan nesten si at vi kuppet avisa»

– En studentavis drevet utelukkende av medielinjene setter begrensninger. Alle kan skrive, konkluderer han.

Noen år etter Solbakkens tabloid-periode, stod en ny og mer omfattende stilendring i vente for Peikestokken. Studentmagasinet slik det fremstår i dag, har tidligere redaktør Helene Melseth Flaaen mye av æren for.

Moderne tider i møte

Helene Melseth Flaaen så mulighetene i de ulike studiene på skolen, og ønsket en studentavis som gjenspeilet den høye statusen medielinjene på Høgskulen i Volda har fått i bransjen.

– Forutsetningene for å ha kvalitet i absolutt alle ledd ligger så enormt godt til rette. Jeg klarte ikke å se på alle disse mulighetene som ikke ble utnyttet. Potensialet stod ikke i stil med sluttproduktet, og det hadde jeg lyst til å gjøre noe med, sier hun.

Det var denne tankegangen og besluttsomheten som skapte den Peikestokken vi kjenner i dag.

«Potensialet stod ikke i stil med sluttproduktet, og det hadde jeg lyst til å gjøre noe med»

Bedre struktur i redaksjonen, moderniseringer og høyere krav til kvalitet blåste nytt liv i studentavisa. Flere ble nå involvert og engasjert, samtidig som den internasjonale avdelingen ble inkludert. Avisa, som i papirutgaven fikk seg en oppgradering med ny logo, bedre papirkvalitet, endret format og ny layout, kom nå også på nett.

Peikestokken kan om knappe to år feire sektiårsjubileum takket være en lang rekke ildsjeler som har ført den gjennom tidene frem til i dag. I løpet av denne tiden har den gjennomgått flere endringer; både i drift og layout. På tross av endringene springer engasjementet og samholdet som en rød tråd gjennom avisas historie, og det er også dette som vil føre den videre til fremtidige generasjoner.


Har du sett disse sakene?