SUPERTIRSDAG Primærvalgkampen i USA tilspisser seg

Skal Donald Trump gå hele veien og bli republikanernes presidentkandidat? Hvem vil trekke det lengste strået hos demokratene? I mars kommer to datoer som blir viktige for hvem som blir USAs 45. president.

 

I juli skal demokratene og republikanerne velge hver sin presidentkandidat. Før det er det harde runder med primærvalg. På demokratisk side er det nå en ren duell mellom Hillary Clinton og Bernie Sanders. Clinton var forhåndsfavoritt, men har ikke alltid vist seg fra sin beste side i denne nominasjonsprosessen. Sanders ser til de skandinaviske samfunnene for inspirasjon. Hos republikanerne er situasjonen langt mindre oversiktlig, men konservative Ted Cruz, unge Marco Rubio og kontroversielle Donald Trump er de som har begynt best.

Det har allerede vært avholdt primærvalg eller caucus i delstatene Iowa, New Hampshire, Nevada og South Carolina. I løpet av mars måned er det to ekstra viktige datoer i den amerikanske primærvalgkalenderen. 1. mars skal velgerne i fjorten delstater avgjøre hvem de vil ha som presidentkandidater. Det er den dagen i nominasjonsprosessen hvor flest utsendinger til partienes landsmøter kan vinnes. I år kan imidlertid 15. mars bli vel så viktig.

 

Hvordan fungerer primærvalgene?

Det avholdes enten primærvalg eller caucus (se fakta nederst i saken) i alle femti stater. Det man stemmer på i primærvalg er delegater til partienes landsmøter. Hvor mange delegater en gitt stat sender til landsmøtet, avhenger av befolkningsstørrelsen. La oss ta Iowa som eksempel. Iowa har 52 delegater på demokratisk side. Hillary Clinton fikk 49,9 % oppslutning i Iowa caucus, noe som førte til at hun kapret 23 delegater. Disse 23 personene skal delta på demokratenes landsmøte, hvor de har forpliktet seg til å nominere Clinton. Bernie Sanders endte rett bak den tidligere førstedamen og fikk to delegater færre. For å bli nominert til presidentkandidat trenger man minimum 2382 delegater bak seg.

 

To supre tirsdager

– I 2016 er det i realiteten to supertirsdager. Jeg vil argumentere for at tirsdag 15. mars blir langt viktigere i denne nominasjonsprosessen enn 1. mars, selv om denne dagen dreier seg om færre stater. Den er viktigere, for da begynner man med winner takes all, det vil si at den med størst oppslutning i en gitt stat får alle delegatene. I tillegg til at store og viktige stater som Ohio, Florida og Illinois holder valg denne dagen. Her er det mange delegater å vinne, forklarer Are Tågvold Flaten, redaktør for amerikanskpolitikk.no.

Ole O. Moen, historiker med USA som spesialfelt, holder med Tågvold Flaten i vurderingen av hvilken dato som er viktigst.

– Jeg tror ikke vi vil få noen tydelig leder etter supertirsdag 1. mars, i hvert fall ikke på republikansk side. Sjansen for å få det er større på demokratisk side, fordi det kun er to kandidater igjen. Når vi kommer til 15. mars og starter med winner takes all, vil det nok imidlertid fort utkrystallisere seg en «front runner» på begge sider, og jeg tror at mye er gjort når vi skriver april. Jeg regner med at Clinton kommer til å lede på demokratisk side, mens det vil være enten Trump, Rubio eller Cruz hos republikanerne.

 

Trump truer

Et viktig aspekt ved årets første supertirsdag er at det er mange stater i sør som holder primærvalg denne dagen. På forhånd virker det som om de fleste sentrale kandidatene kan gjøre det bra i denne delen av landet, kanskje med unntak av Bernie Sanders.

– Jeb Bush og Marco Rubio er begge fra sør og har sitt politiske virke herfra. Begge vil kunne gjøre gode valg der nede. Samtidig har Ted Cruz mange svorne tilhengere på ytterste høyre fløy, og hans konservative kristne livssyn finner mer klangbunn i sør, forklarer Moen.

Moen mener at Clinton vil gjøre det bedre enn Sanders i sør. Grunnen til det er de store andelene afroamerikanere og folk med latinamerikansk opphav i denne delen av USA. Hillary appellerer mer til disse velgergruppene enn det Sanders gjør. Bernie Sanders sine tilhengere er ofte hvit middelklasse, unge mennesker, og stadig flere kvinner. Clinton er kjent for å kjempe for minoritetene i USA, mens Sanders ikke er det i samme grad.

Tågvold Flaten ser for seg at sørstatene blir et oppgjør mellom Cruz og Trump.

– Texas er hjemstaten til Ted Cruz, og der nede har han støtte av guvernør Rick Perry. Cruz bør ha denne staten i sin hule hånd. Men så har du uromomentet Trump, som med sin populistiske tilnærming kan sanke mange stemmer nær sagt hvor som helst, så lenge han får velgerne sine opp av sofaen, mener Flaten. Tågvold Flaten håper primærvalgene fortsetter med reell spenning så lenge som mulig, for han synes det er en veldig interessant valgkamp. Han innser imidlertid at vi i etterkant av supertirsdagene vil være nær svaret på hvem som skal kjempe om å bli USAs neste president.

 

——————————————————————————————————————————

FAKTA

Fram mot partilandsmøtene i juli skal alle femti stater enten avholde caucuses eller primærvalg.

Caucuses: Lokallagsmøter i et parti der partimedlemmene stemmer fram sin favorittkandidat. Resultatene fra lokallagsmøtene rapporteres så videre til partiets fylkeslag, før de til slutt ender opp på partiets nasjonale nivå. 16 stater avholder caucuses. Det mest kjente er Iowa caucuses.

Primærvalg: Minner om det ordinære presidentvalget, med stemmelokaler, stemmesedler osv. 34 stater gjennomfører primærvalg.

——————————————————————————————————————————


Har du sett disse sakene?