Skjønner du hva jeg mener?

Foto: Halvor Solheim Njerve

Jeg våknet med angst! Aldersangst. Den kom snikende i januar, like etter at jeg fylte år. Den kommer som en overraskelse hvert år. Du blir eldre så lenge du lever, helt til du dør. Og når du er død, blir du ikke eldre, så da slipper du i hvert fall unna den angsten, sant?

Heldigvis har du ikke tenkt å dø med det første. Det hadde vært kjipt, snart er det jo helg, den kan du ikke gå glipp av. Det triste med helg er søndagen, for da er helgen over, og du våkner med angst. Fylleangst, din verste fiende. Den kommer som et brak i det du våkner. Du våkner med skoene på, mobilen er borte og du aner ikke hvor du er. Den er lei. Du er lei. Du burde visst bedre, du har jo blitt eldre. Aldersangsten forverrer fylleangsten, spesielt etter nattens dype samtaler med en 18- åring på Statoil.

Fylleangst kan kureres, om noen har vært verre har du vunnet. Om ikke, vel… du burde ha lært, du er jo fem år eldre enn alle andre på Rokken. Faen. Fylleangst kan heldigvis unngås, du slipper i hvert fall å dø for å slippe den, du må bare holde deg unna flasken, sant. Dette kan være lurt, for fylleangsten fører ofte til sosialangst.

Sosialangst får du på mandagen, for da er det skole. Den svekkes imidlertid i takt med anerkjennende blikk, friend requester og håpet om at drapstruslene du serverte i helgen nå er glemt.

Midt opp i all angsten kommer du på at du skal levere en oppgave. For du er jo student, det har du glemt. Natten før sitter du der, kaldsvetten renner og før du åpner Word har du rundet tredje sesong av Ally McBeal (som også har det vanskelig, hvis du skjønner). Du begynner på oppgaven, og panikken tar deg. Du får prestasjonsangst. Du burde visst bedre, så du nettshopper. Man blir i bedre humør av nye ting nemlig, det har du lært. Før du betaler, sjekker du nettbanken. Wopsi. Du kan ikke handle likevel, du må jo prioritere vinen nå som det snart er helg.

Skjønner du hva jeg mener?


Har du sett disse sakene?