Skjønner du hva jeg mener?

Foto: Halvor Solhjem Njerve

Du vet den evige kampen du må gjennom for å komme deg ut av et offentlig toalett. Først skal du få toalettpapiret til å dekke hele doskålen uten at det faller av, sant. Du skal trekke ned uten å være borti noe, og når hendene er rene skal du skru av springen uten å ta på den. Til slutt må du åpne døren uten å ta i håndtaket.

Vi lever i en verden full av bakterier. Og det er umulig å unnslippe den.

Hvis du er sulten må du være forsiktig. Du må i hvert fall styre unna smågodt, nøttedisken og alle former for smaksprøver. Her florerer de. Bakteriene, altså. Du finner dem overalt. Skitne hender har grafset på både dødningshoder og yoghurtnøtter, og den blide damen som gir deg gratis vafler har sikkert glemt å vaske hendene etter siste toalettbesøk.

Er du på et kjøpesenter er det viktig å trå varsomt. Spesielt om kjøpesenteret har flere etasjer. For da må du fort ta rulletrappen, sant. Den har hele verden tatt på. Her befinner du deg i noe som grenser til å være risikosport, for nå må du holde balansen, samtidig som du skal styre unna potensielle former for pest og virus. Klarer du ikke holde balansen, faller du, og når du har falt kan du like gjerne gi opp. Det blir litt som å tygge tyggis på fly, sant. Tenk alle bakteriene som kan komme på tyggisen om du blåser en boble.

Offentlig transport, buss og bane, er minst like farlige som smågodt, offentlige toaletter og rulletrapper. HERREGUD! Det verste med kjøretøy som buss, er at de ofte brukes til å frakte små barn. Og små barn, de frakter sykdommer. Barn fungerer ikke bare som transportører. De smitter og sprer bakterier raskere enn pesten. Ingen tenker over det, for barn er jo så søte. I hvert fall noen. Uansett, styr unna. De bryr seg ikke om det engang.

Egentlig burde staten subsidiert oss alle med gratis antibac. Fra krybbe til grav, liksom. Hvis du skjønner hva jeg mener.


Har du sett disse sakene?