Post-Sovjetstaten Ukraina

Europas nest største land har hanglet i lang tid. Med gatene fulle av vold, er fremtiden usikker for ukrainerne.

Etter Sovjets fall i 1991 satt landet igjen med gode kort på hånden, men den nye friheten i øst ble misbrukt. Landet er nå, etter flere runder med systematisk korrupsjon, kranglende parlament, oligarker og dårlige valg, en av bomsene nederst i Europas politiske spill. Landet produserte en gang i tiden høykultur. Med forfattere som Gogol og Sjevtsjenko var Ukraina en gang en stor og stolt del av Sovjetunionen.

Nå er Ukraina på 144. plass på Transparency Inernational sin liste over korrupte stater i verden, med samme poengsum som Iran og Nigeria. Her er den gjennomsnittlige levealderen for menn 63 år. I 2004 levde 70 prosent av befolkningen under fattigdomsgrensen, og staten har stor gjeld til mange andre land. Siden landets uavhengighet i 1991, har det ikke vært et eneste år uten at det har brutt slåsskamper blant de folkevalgte i parlamentet.

Statens nåværende president, Viktor Janukovitsj, kom til makten i 2010. Han vant presidentvalget i 2004, men mistet stillingen gjennom omvalg etter at han ble beskyldt for valgfusk. Han har tidligere sittet i fengsel for væpnet ran og legemsbeskadigelse. Presidenten er tidligere gjengmedlem, og er alliert med deler av den mektige, kriminelle finanseliten.

Opptøyer og gatekamper
November 2013 avsluttet han en diplomatisk avtale med EU. Folket ønsket avtalen og gikk til gatene for å demonstrere. Regjeringen prøvde å slå ned motstanden, men borgerne ble fornærmet over volden og reiste seg enda sterkere. Demonstrasjonen, som i begynnelsen handlet om EU, handlet nå om å fjerne den brutale presidenten. Opposisjonen mot Janukovitsj ble en merkelig miks av vanlige mennesker, aktivister, høyreekstreme og medlemmer av parlamentets opposisjonspartier. Opprørerne brukte de fleste politiske virkemidlene de hadde tilgjengelig. Høyreekstreme og nasjonalister fikk også spillerom i deres rekker. Det var tydeligvis stor enighet om at til og med de var bedre enn presidenten. 16. januar ble en rekke lover mot demonstrasjoner trumfet gjennom i parlamentet. Like etter blusset slagene opp igjen.
I gatene steg temperaturen. Politiet kastet stein og brannbomber tilbake på demonstrantene. De skjøt med gummikuler og skarp ammunisjon mot en menneskemengde som svarte med vold og sinne.

Oss
Nederst i nabolaget ditt er det en barnefamilie på fem som sliter med alkoholproblemer, vold i hjemmet og kriminelle barn. Hvorfor skal du bry deg? Det er ikke din familie. Likevel, det er noe her som rører ved deg. Det er et mørke. Et lite mørke du kjenner igjen fra ditt eget hus, og din egen familie.

Ukraina har et slikt mørke. Der er et lite land som har vært presset mellom Vest-Europa og Russland. En gammel brikke i langvarig stormaktsspill. En slik brikke som alle vanlige land lett kan bli. Når korrupsjon, sentralisert makt og økonomiske oligarker får nok albuerom, ser man hva som lett kan skje.

Det er en sannhet. Vi ser et mønster. Et bråkete og kaotisk bilde. Det er ikke et unikt tilfelle for Ukraina. Det samme skjer i andre land.

Du må ikke sove
Vi er i en unik situasjon. Vi er tilskuer til hvordan historie skapes og gjentas. Landene fra den arabiske våren sliter. De ønsket demokrati og en trygg hverdag, men er fortsatt preget av borgerkriger og politisk kaos. Nå går også Ukraina gjennom forandringer. Spørsmålet er om de kan komme seg gjennom urolighetene, og skape en stabil politisk hverdag.

Foto: Sergii Kharchenko


Har du sett disse sakene?