Ørstas mest ironiske råner

 

I løpet av sine 34 år har musikeren fra Ørsta blitt listet på NRK P3, blitt kjendis i Asia, fått et hyllestalbum, blitt stemplet som en «freak» og forvekslet med Drillo. Nå sitter han her, i en sofa foran scena på Rokken, med rufsete skjegg – nippende til et glass rødvin.

– Jeg startet med musikk på ordentlig da jeg var tjue. Jeg hadde lekt med det da jeg var yngre, men mente aldri noe med det.

Ingen parodi
Låtene hans handler for det meste om Egil selv og livet hans.

– Jeg har prøvd å skrive om andre ting, men det gir ingen mening. Det er en kunst. Jeg liker veldig godt låtskrivere som klarer å skrive om fiksjon, så det er et mål. Foreløpig er jeg litt for selvopptatt. Jeg klarer ikke gjøre noe annet enn å skrive om mine egne ting.

Han legger til at det må føles viktig nok til å spille det om og om igjen. Egil forteller at folk ikke helt vet hvor de skal plassere musikken hans. Han mener selv at han har en typisk tradisjonell, stilisert singer/songwriter-stil.
– Men musikken min er ikke en parodi, jeg er dødsseriøs når jeg skriver låtene mine. For det meste. Litt humor er jo lov, humrer Egil.
Albumtittelen «I am a singer/songwriter »kan oppfattes som en parodi, men det er ikke det, det er hvert fall ikke meningen, sier han bestemt.

Bare Egil Olsen
Egils store drøm var å bli filmskaper. At han havnet i musikkbransjen var ganske tilfeldig.

– Jeg var med på en jam da en musikkfyr fra Ørsta kom bort og sa til meg: «Du må bli superstjerne.»

Etter dette fikk musikeren hjelp til å sette sammen et lite hjemmestudio, hvor han spilte inn sin første låt «Mike and Ike.» Sangen ble listet på NRK P3 hvor den lå i flere måneder. På den tiden gikk han under navnet Uncle´s Institution.

– Plutselig var jeg på turné og måtte forholde meg til å være popstjerne. Videre bare ballet det på seg. Jeg gav ut en plate, men deretter dalte det nedover med Uncle´s Institution, små-ler Egil.

Tre år senere ga han ut plate nummer to, og den gikk det ikke så bra med. Hypen hadde lagt seg, noe som førte at Olsen satt hjemme et år og syntes synd på seg selv. Så bestemte han seg for å dra på road trip til USA. Alene.
– Det var på denne tiden jeg skrev «I am a singer/songwriter» og flere av de sangene jeg fremdeles spiller. Jeg ville bare være Egil Olsen, spille gitar, synge fint og prøve å være morsom.

Oppturer og nedturer
Har du noen gang tvilt på musikkarrieren din?
– Hver dag. Man er dum om man ikke tviler på det, musikkbransjen er alltid ustabil. Men det har jo gått bra med meg, heldigvis.

Det har gått fire år siden han slapp forrige plate, og siden har han turnert mye i Norge og blant annet i Japan og Kina.

– Etter hvert følte jeg at livet stod stille. Jeg gjorde det samme hver dag, både på scenen og i hverdagen. Så, en dag tenkte jeg: «Shit, det har gått tre år, nå må jeg bare gjøre noe nytt og utfordre meg selv.» Da skrev jeg låten «Autopilot» som er på den nye plata.

Nå er det nytt album på gang og etter planen kommer det ut i januar.
– Jeg prøvde en stund å lage pop-sanger som kunne skli inn på radio, men jeg ble bare flau av å lage slike låter. Platen er vel egentlig ganske mørk og trist, men jeg gleder meg veldig til å gi den ut, forteller ørstaværingen.

En del av rånemiljøet
Egil vokste opp i Ørsta og forteller at det var kjedelig på en bra måte.

– Jeg hadde en Opel Manta og var en del av rånemiljøet, men det var med et snev av ironi. Jeg var jo en kreativ fyr som likte å tegne, lage filmer og musikk.

Etter mange år i Ørsta og så i Oslo har Egil og kona kjøpt seg hus på Nesodden.
– Jeg er veldig glad i Ørsta, men jeg og kona fant ut at det er mer spennende å dra til Nesodden. Jeg kjenner ingen der, og alt er nytt. Det er mer spennende enn å dra tilbake til et sted du vet alt om.

Magiske Rokken
Egil Olsen er begeistret for konsertscenen i Volda.

– Ikke for å smiske, men jeg vil si at Rokken er den fineste scenen i Norge. Den har perfekt størrelse. På Rokken er det også lett å få god kontakt med publikum, noe som betyr mye for meg. Og studentene er alltid med.

Musikken er en livsstil for Egil og i følge han selv er han alltid på jobb.
For å slappe av tar han seg et bad.
– Jeg gjorde det i natt da jeg kom til hotellet her i Volda. Jeg var utrolig trøtt, men siden det var et badekar på rommet, måtte jeg ta et bad, smiler Egil lurt.

FOTO: Halvor Njerve


Har du sett disse sakene?