Norges olje

Siden 1971 har det blitt hentet opp verdier av olje og gass til omtrent 9000milliarder på norsk sokkel. En virksomhet som i 2010 stod for nær 50 prosent av all norsk eksport og om lag 26 prosent av statens inntekter. Hva betyr det?

Vi bygger landet
Lille Norge i et globalt perspektiv. Vi er 5 millioner mennesker. Så få mennesker kan ikke produsere alle varene vi har lyst på. Maskineri fra Tyskland, jagerfly fra USA, soyabønner fra Brazil til kraftforet dyrene våre spiser og alt det vi trenger til felleskapet. For å kjøpe dette trenger vi penger. Noe vi fant i oljen utenfor kysten vår. Sverige for eksempel, har ikke funnet denne gullgruven, likevel klarer de også å finansiere de tingene de har lyst på. Ikea, Saab, Volvo, Hennes og Mauritz, og mye annet er med på dette. Men det er enorme forskjeller. Oljenæringen gir oss et massivt overskudd penger. Et overskudd vi ikke bruker, men sparer i fond og lar gro gjennom innvesteringer. Det er dette som gjør at Norges situasjon er så utrolig privilegert. Vi har næringsvirksomheter og verdi skapning i landet ved siden av olje produksjon og fondets innvestering. Det gjør at vi kan snakke om to former for innskudd, omtrent som to former for brutto nasjonal produkt.

Pumper opp oljen
Når oljen hentes opp så er det likevel ikke så enkelt at vi putter den på tønner og selger de videre til utlandet. Det som skjer er at selskaper henter opp oljen og selger den videre og tjener penger på dette. Norge setter store avgifter og skatter på hvert ledd av produksjonen, opphentingen og frakten og tjener da inn en betydelig andel av den verdien som har blitt hentet opp fra deres sokkel. Vedsiden av denne virksomheten så har Norge også investert store summer i monopolselskapet Statoil slik at vi tjener på deres fortjeneste og delvis kan være med å bestemme hvordan de skal handle.

Og bruker penger
Kontantstrømmen fra olje og gassvirksomheten settes direkte inn i det som kalles oljefondet for å komme folket til godet. Når regjeringen lager statsbudsjett så tar de ikke med kostnadene og inntektene fra olje og gassvirksomheten. Når de da teller opp inntektene og kostnadene de har ved starten av et nytt statsbudsjett så er de i minus. Da bruker man pengene fra oljefondet slik at statsbudsjettet kommer i balanse.
For å ha et bærekraftig forhold til oljefondet har man en regel på at man ikke skal bruke mer enn 4% av det totale oljefondet til å hjelpe statsbudsjettet. Denne regelen kalles Handlingsregelen. Tanken med handlingsregelen er at vi kan forvente å tjene inn 4% av oljefondet gjennom oljefondinnvesteringer, noe som igjen gjør fondet «evig». Et annet tanke er også at innovasjon er avhengig av motstand. Hvis vi kjøper oss ut av alle problemene våre mister vi muligens noe av det vi trenger for at Norge holder seg konkurransedyktig i verdensmarkedet.
I dag er oljefondet på omtrent 4600 milliarder mens et statsbudsjett er på omtrent 1200milliarder. Finansdepartementet er den formelle eieren av fondet og bruker det til å investere i forskjellige bedrifter, prosjekter, ressurser, eiendommer og annen finans i utlandet. De har også dannet en del etiske retningslinjer for hvordan pengene skal brukes, noe som er litt unikt i denne skalaen i finansverdenen. Det betyr at fondet helst ikke investerer i ting som utgjør store trusler mot miljøet eller menneskerettighetene. Selskap med områder involvert i klasevåpen, antipersonellminer, kjernevåpen og støtte til Burmas militære er noen av de som oljefondet har trukket seg ut av. Norge er da fredsnasjon og finansforbildet. Men er fredsnasjonens høye etikken, som mange andre ting, avhengig av vår velstand? Førsteamanuensis og forleser i etikk ved HVO, Jan Ove Ulstein sier følgende;

«På den ene siden er en kanskje slik at en kan være raus etisk når en har velstand, samtidig er velstand noe som ofte er kombinert med grådighet. Da bryr du deg ikke nettopp fordi du sitter på din høye hest og tenker at dette ikke angår deg. Men bakgrunnen til norsk handling er at Norge blir presset av en opinion som også tenker etisk. Store deler av den norske opinionen tenker etisk. Vi må forvalte oljefondet riktig, og investerer ikke i skiferolje. Jeg tror det er slik at vi har en opinion som skriver seg fra naturetikken, altså miljøet og forhold for verdensfelleskapet.
Når en setter sine egne interesser foran andre, så kan en lett slutte å snakke om etikk, men heller mangelen på etikk. Det etikkrådet gjør er å bringe inn etikk der hvor det kanskje ikke har vært så mye av det fra før. Det ligger i aksjenes natur at om du investerer så vill du ha fortjeneste, mens oljefondet velger å ikke investere i alt som tjener seg.»

Idyll
Vårt egne etiske buffersone til å hjelpe oss med statsbudsjettet og finanskriser. Likevel er det dilemmaer som får denne tryggheten til å vakle. Stadig flere utvinner olje selv. USA og Kannada utvinner mer skiferolje og blir stadig mindre avhengig av Norge fremover. Vi selger mindre olje men mer gass, noe vi får mindre penger for. Etterspørselen synker. I tillegg vet vi at vi også en dag kommer til å gå tom. Siviløkonom, førstelektor og amanuensis ved HVO, Inge Dyrhol forteller følgende;

«En utfordring er vel egentlig det eksperiment, at vi forsøker å overføre rikdommer i så stor skala mellom generasjoner. En investerer i eiendommer og en investerer i finans og skaper finanskapital. Finanskapitalen skal gjøre det mulig å ta vare på store verdier over generasjonsgrensene. Det er vel knapt nok noen i verdenshistorien som har forsøkt å gjennomføre. Det i seg selv er jo noe en kan være spent på.
En annen ting er naturligvis at vi har en risikoen med hva som skje med oljen. Nå har de funnet mer olje i Afrika, og nyere utvinning av skiferoljen i USA og lignende. Alle disse plassene vil sikkert være i stand til å produserer olje i den næreste tiden rimeligere enn det vi kan i Norge og i norsk sektor. Likevel, Afrika har vært urolig, og Midtøsten er urolig. Mange har ønsket en stabil leveranse, og Norge har jo en stor stjerne der da.
Mye av tanken med oljefondet har vert at vi ikke skal legge alle eggene i en kurv. I stedet for at vi bygger masse her hjemme, masse veier og masse flott, og gjør oljefondet til det så er det tenkt ut i bakgrunnen av oljefondets utvikling at det er lurt å investere i land med motsatt økonomisk utvikling enn Norge. Slikt at hvis det går det går dårlig med Norge vil ikke oljefondet få en like så møysom tid i vente.»

Hva skjer med Norge og hvordan ser mulighetene ut for oss i en slik fremtid?

«Det avhengige av hvor flink vi er til å bruke denne kapitalen og rikdommen til å bygge oss opp kompetanse og konkurransekraft i andre felt. Hvis en har et godt trygdesystem så kan folk ha penger selv om de ikke har arbeid. Dette er da en naturlig stabilisator for det økonomiske systemet som de ikke hadde på 1930 tallet. En annen ting er at vi i samfunnet vårt har mye tillit til hvordan hverandre som igjen er godt for økonomien. I andre land sysselsetter mange mennesker med maskinpistoler for dette og slikt gir ikke egentlig mye velstand for mange.
Og så har du også sikre gode system for tinglysing. Kjøper du et hus i Norge, betaler du og får det tinglyst. Kommer noen og jager deg ut av huset så får du helt sikkert hjelp av retten til å få det tilbake. I dag skal du ikke lenger enn til Russland før det ikke er sånt. Selv om det ikke er noe alle opplever så er det flere tilfeller av at banditter kommer og jager en ut til å bo på gata. Du har faktisk ikke denne sikkerheten. Og den er viktig for økonomisk vekst.»

En ting som er sikkert er at forandring kommer hurtigere og større en noen gang. Mye vil bli forandret i forhold til miljøet, oljen og Norge innen vår ungdomsgenerasjons levetid er over.

Harald Christian Hoff


Har du sett disse sakene?