Nerdete vidunderbarn

Avslappet: LidoLido er aldri nervøs før han skal på scenen, det er ikke vanskelig å se. Foto: Hilde Crone Leinebø

Han var heldig som slapp å jobbe, sier han selv, ved å jobbe sykt mye fra barndommen av. Tross sin unge alder har 19-åringen fra Tysvær smeltet mange pikehjerter og opptrådt med Timbuktu, Yosef Wolde-Mariam og Jarle Bernhoft. Han syntes selv at han har det «helt konge», men er ydmyk overfor suksessen.

Fotograf: Hilde Crone Leinebø

Peikestokken møter LidoLido i et av Rokkens nedslitte backstage-rom. Med avslappet stil sitter han der, Peder Losnegård, eller LidoLido om du vil.

– Kom inn, slå dere ned! Jeg må jo forresten få hilse på dere da.
Vi hilser, og Peder slår seg ned igjen i sofaen.

Den avslappa 19-åringen er utadvendt og høflig, og har det sjarmerende guttegliset mange har blitt så betatt av. På scenen opptrer han i en stil som han selv ikke har noe navn på, men da noen ga det navnet «hip-pop», syntes han det fungerte.
– Hiphop ble jeg ferdig med da jeg var 15, forteller han.
– Men det er jo en blanding av alt, tenker jeg. Det er for mye melodi, R n’ B og soul, og rett og slett sjel i det til at det kan kalles hiphop.

Tidlig ute
Peder Losnegård har spilt musikk siden han var to år, vært i studio rundt åtte timer daglig gjennom hele ungdommen, deltatt i Melodi Grand Prix junior og skrevet låter siden han var ti år. Nå er han kjent som sitt alter ego LidoLido, har sluppet plate og er et tenåringsidol uten like. Og 19-åringen har et ydmykt forhold til suksessen.
– Jeg var veldig heldig som kom meg så langt så fort. Jeg slapp vel egentlig å jobbe ved å jobbe sykt mye, egentlig.

Backstage: Liten gutt i stort selskap. Foto: Hilde Crone Leinebø

For nettopp med disse åtte timene i studio daglig, årevis med trommer og gitarspill, for ikke å snakke om låtskriving, da når man langt, og slipper å ”jobbe”.
Og tysværgutten har store planer for livet framover.
– Jeg er jo glad for de mulighetene jeg har fått, og jeg føler meg veldig heldig. Jeg har planer om å gjøre mye rart i livet, og hvis jeg skal få gjort alt, kommer jeg til å få et busy liv. Så det er jo bra at jeg har fått starte opp så ung.

– En nerdete kid
Som hiphopartist og drømmegutt for et ukjent antall tenåringsjenter, kan man jo tenke seg Peder som en kul type. Men på skolen var han nerden i klassen.
– Jeg var flink på skolen, og likte å være på skolen, egentlig. Men så likte jeg musikk, og jeg ble vel litt kul av det også. Men jeg var en relativt nerdete kid.
– Men jeg var kul da, legger han til.
– Det var bare ingen som ville innrømme at jeg var kul, fordi jeg var nerd også. Så de prøvde å late som jeg var teit.

Men det fikk de ikke til?

– Nei, jeg hadde det konge jeg!
På musikalsk vis fullførte han videregående, og jobber nå som musiker på fulltid.
– Men til voksne sier jeg at jeg tar et friår, da. Så kan jeg jo håpe på et friliv, eller noe.

Med i MGP jr
Som tolvåring ble Peder med i Melodi Grand Prix junior, og tross mye mas, er det noe han har nytt godt av.
– Vel, det blir vel morsomt å tulle med snart… Men det var jo en enormt god erfaring, vi lærte mye, og det å få være med på en så stor produksjon som tolvåring var kjempekult. Men det er kanskje bittelitt flaut, innrømmer han.

Fotball og speidern ble fort utranket, det var aldri noen annen plan enn musikk for Peder. Men når den planen kom på plass, er det ingen som vet.
– Jeg tror kanskje jeg bare visste det hele tida. Jeg er flink i musikk, men ikke i så veldig mye annet, egentlig.

– Virkelig ekte
Han sier han skriver ærlig. Helt, fullstendig ærlig.
– Den er meg, rett og slett. Jeg prøver å lage låter som virkelig er ekte. Alt jeg skriver er helt fullstendig ærlig. Som at jeg er nerd, jeg blir fort forelska og jeg liker vitaminer.

Men tross ærlighet, ekthet og fullstendige avsløringer av alt han har vært borti, er ikke Peder bekymra for å utlevere seg selv for mye.
– Nei, det er det som er så greit med hiphop. Jeg skriver om alle ekser og alle lærere jeg har hatt. Jeg utleverer alle. Men det er så mye tekst, så jeg får gjemt meg litt. Så hvor ærlig det virkelig er, er det bare jeg som skjønner.

Pikenes Jens: Peder Losnegård smelter mange unge pikehjerter. Foto: Hilde Crone Leinebø

Vidunderbarn?
Han har blitt omtalt som norsk hiphops vidunderbarn, og ser på det som skryt. Og skryt er jo kult å få.
– Men jeg gleder meg til å bli 20, da slipper jeg å bli kalt barn hele tida.

Stempelet kommer av det kunstneriske i tekstene, det vriene alvoret, som han selv kaller det. Samtidig har omtalen som «barn» fått slite litt på gutten fra Tysvær. Så han valgte å ty til noen heller originale metoder.
– Da jeg begynte å lage musikk sendte jeg det rundt til folk på internett, men det var jo ingen som ville høre på en tolvåring. Så jeg lot være å si noe om det, jeg, og da ble det ofte til at jeg lagde musikk med folk som ikke visste hvem jeg var i det hele tatt.

Men å være ung er ikke noe Peder tar for tungt.
– Det kan jo være litt kjedelig, men det er jo virkelig et luksusproblem. Så jeg har det helt konge, jeg!


Har du sett disse sakene?