Når personlighet avgjør eksamen

Studentene ved Høgskulen i Volda kan få læreren sin som sensor på muntlig eksamen. – Klarer man ikke å holde seg objektiv som intern sensor må en rett og slett bare slutte, sier høyskolelektor, Idar Flo.

 

Ved Høgskulen i Volda er det vanlig praksis å bruke to interne sensorer ved eksamen. Bare hvert tredje år endres ordningen til en intern og en ekstern sensor. Det opprører Sondre Styrkson (24) som går sitt fjerde år ved høyskolen. Han forteller om to tilfeller der klassen hans opplevde at kjennskap til sensor avgjorde den muntlige eksamen.

 

— Jeg vet om tilfeller ved Media, IKT og Design- og Drama hvor vi som hadde et personlig forhold til sensor opplevde en enklere eksamen enn de som ikke hadde det. Jeg fikk for eksempel mindre prøvelser enn en kompis. Det ble ubehagelig i etterkant når han fikk høre min opplevelse av sensor, sier Styrkson.

 

Trynefaktor

Styrkson mener det blir moralsk feil, og at hele poenget med en sensor er å vurdere kandidaten objektivt. Anonymitet er sjeldent et problem under skriftlig eksamen. Ytterlige faktorer som utstråling og utseende, på slangspråket kalt trynefaktor, er en problemstilling knyttet til muntlig eksamen. Videre utdyper han at relasjonen er det som tar fokuset vekk fra det faglige, uansett om det er et positivt eller negativt forhold. Interne sensorer vil, bevisst eller ubevisst, ha en mening om kandidater de kjenner. Studenten kan dermed føle at hun eller han må bekjempe negative holdninger i tillegg til eksamen. PR-studenten sier at med en ekstern sensor vil alle blitt møtt på lik linje.

 

— Dersom sensor kjenner studenten fra før, stiller jeg meg skeptisk. Det handler om anonymiteten. Jeg visste at jeg kunne ta det mer med ro fordi jeg kjente eksaminator og sensor ganske godt, sier Styrkson.

 

Er man ikke objektiv må man slutte

Idar Flo, lektor ved Høgskulen i Volda, er ofte intern sensor ved skolens muntlige eksamener. Flo sier han er bevisst på å være objektiv ved vurdering av muntlig eksamen. Han forteller at når han kjenner eksamensstudenter går tankene likevel over i en profesjonell og objektiv vurderingsmodus.

 

— Jeg forstår at noen studenter kan føle at sensor tenker sånn eller sånn om seg. Om de faktisk gjør det er en annen sak. Slik skal det likevel ikke være. Klarer man ikke å holde seg objektiv som intern sensor må en rett og slett bare slutte, sier Flo.

 

Han presiserer at utfordringen heller er hvilken karakter studenten skal ha, og sier seg enig i sikkerheten en ekstern vurdering gir. — Fordelen med ekstern sensor er at da får en se om Høgskulen i Volda er i takt med resten av fagmiljøet ellers i landet. En A i Oslo og Bergen skal være det samme som en A i Volda, sier Flo.

 

Mindre kostnadskrevende

Leder for Studenttinget i Volda, Karoline Strand er enig i at eksterne sensorer er viktig for å sikre en rettferdig vurdering. Hun synes likevel at den nåværende ordningen fungerer, og at det er positivt at høyskolen benytter seg av interne ressurser som er mindre kostnadskrevende.

 

STiV-lederen sier at det kan hende studenter tidligere har opplevd det Styrkson snakker om, uten å vite hva de kunne gjøre med saken.

 

— Høgskulen er pliktet til ulike ting vedrørende eksamenssensur. Studenttinget, rådgiver eller studieveileder kan ta saken videre eller hjelpe studenten, sier Strand.

 

Strand oppfordrer til at studentene prøver å løse konflikter selv med sine studieveiledere, men dersom dette ikke fungerer, kan STiV prøve å hjelpe til.

 

— Jeg håper studenter er informert om at ubehagelige situasjoner som dette også kan sendes inn til ulike klageinstanser, som for eksempel Klagenemda, meddeler Strand.

 

 

 


Har du sett disse sakene?