Konsertanmeldelse: Honningbarna pumpet Rokken med adrenalin.

Plateaktuelle Honningbarna vet hvordan de skal lage liv og røre på en scene, og konserten på Rokken var intet unntak.

Foto: Kjetil Høiby

Punkrockbandet fra Sørlandet er for tiden aktuelle med sitt andre studioalbum, «Verden er enkel», som ble sluppet 1. mars. Publikummet på Rokken denne fredagskvelden var klare for en kveld med rock, og i halv tolv-tiden braket det hele løs.

Honningbarna er kjente for sitt liveshow, noe Rokken fikk oppleve i løpet av det 45-minutters lange settet. Etter en introsekvens, startet gitarene showet med sangen «Dødtid», som har en veldig god driv. Mengden med energi dette bandet greide å produsere, var ikke noe annet enn kolossal. Energien lå der konstant gjennom hele konserten. Vokalene ropte for full hals, gitarene var røffe og trommene raske og presise. Bandet spilte stødig og solid, samtidig som de hadde en råskap over seg som kler dem godt. Lysshowet fulgte musikken tett og fremhevet de forskjellige partiene i sangene på en veldig bra måte.

En ball av energi

Det var veldig underholdende å se Honningbarna på scenen. Frontmann, vokalist og cellist Edvard Valberg holdt ingenting tilbake da musikken var i gang. Enten han stod og sang eller satt og spilte cello, virket han som en ball av energi som ikke kunne stå i ro, noe som smittet over på oss tilskuere. De andre medlemmene i bandet var også mye i bevegelse, og ble brukt jevnt og trutt til «ropekor». Stilig var det også da Valberg tok fram celloen sin. Dessverre druknet denne veldig fort i lydbildet da hele bandet spilte for fullt.

Stemningen i salen var god fra konsertstart, noe som eskalerte jo lenger ut i konserten vi kom. Det hoppes og ropes til sangene, og Honningbarna ble møtt med jubel og applaus etter hver sang. Man kunne tydelig se på bandet at de storkoste seg, noe som igjen påvirket stemningen nede på gulvet.

Adrenalinpumpende og intenst

Sangene som ble spilt i løpet av kvelden var adrenalinpumpende, intense og drev veldig godt. Bandet holdt seg til dette gjennom hele konserten, så den store musikalske variasjonen var det kanskje ikke. Allikevel fungerte dette veldig bra da konserten bare var cirka 45 minutter lang. Hadde den vært noe særlig lengre enn dette, ville det kanskje ha blitt litt monotont.

Etter tolv heseblesende sanger, gikk bandet ned fra scenen mens publikum ropte etter mer. Og mer fikk de da trommene begynte på «Borgerskapets utakknemlige sønner», som er én av de eldre sangene til Honningbarna. De to ekstranumrene fikk livet foran scenen til å virkelig eksplodere, og konserten endte med et brak da de spilte sin coverversjon av Raga Rockers «Noen å hate».

Både publikum og band virket godt fornøyde med kveldens begivenhet. En god konsertopplevelse rikere kunne publikum, med pipende ører for de som ikke brukte propper (volumet var sterkt!), returnere hjemover. Alt i alt var det en bra kveld som gjerne kan gjenoppleves.

[Galleries 9 not found]

Har du sett disse sakene?