Kona, katten & rock n’ roll

Når stabeisene i Kvelertak snart avslutter turneen sin, er det alt annet en rockestjernelivet som står på planen.

 

Inne i en garderobe, sammen med jakker, stoler og gjenglemte saker, sitter en fyr med lange, krøllete lokker. Erlend Hjelvik, som han heter, er frontfigur og vokalist i bandet Kvelertak. Han kan fortelle at han gleder seg til kveldens konsert, men etter en lang turne i Skandinavia, hvor Volda er siste stopp, virker han svært sliten. Heldigvis kvikner han til etter en slurk øl.

 

– Bjarte og jeg har kjent hverandre siden videregående, og vi møtte Marvin på folkehøyskole da vi flyttet til Stavanger. Der ble vi også kjent med Vidar, og det er vi fire som har vært med fra starten. Det har vært litt utskiftninger, men Kjetil og Maciek ble en del av bandet i 2008, svarer Erlend på spørsmålet om hvordan bandet møtte hverandre.

 

Slik startet historien til bandet som nå tar Norge med storm. I 2007 ble Kvelertak tildelt prisen som årets Urørt, i regi av NRK P3. Premien var en kort norgesturné, og det var etter dette det begynte å balle på seg for bandet.

20161102-_mg_6017bw

Variert publikum

I dag er Kvelertak et navn de fleste kjenner til etter flere turnéer og vellykkede plateslipp.

– I Norge har vi et variert publikum. Vi spiller for alt fra femten år gamle jenter til 60 år gamle progrockere. Jeg synes det er en veldig god blanding av tilhengere. Bandet tenker ikke på hvilke mennesker vi skal sikte oss inn på. Vi tar de fansene vi får.

 

– Dere har jo blitt veldig populært metallband også utenfor metalmiljøet. Hva tenker dere om det?

 

Jeg tenker – og tror at musikken er fengende siden den tiltrekker mennesker som ikke hører på metall til vanlig. Så jeg synes bare det er kult.

 

Trangt om plassen

Gjennom flere turnéer har bandet opplevd lange dager sammen, og blitt kjent med hverandre på godt og vondt. I Hjelviks øyne er ingen bedre enn den andre, de skal være noen stabeis hele gjengen.

 

– Ja, jeg vil påstå at de fleste tar ganske stor plass, så det er vanskelig å peke på noen enkelte. Men det er veldig trangt på bussen kan du si, personlighetsmessig.

 

– Hvem er det som gir seg først?

 

– Gir seg først? Nei, det tror jeg ikke det er noen som gir seg først, vi er ganske stae hele gjengen.

 

Brøling, halspastiller og antibiotika

Musikksjangeren til Kvelertak inneholder mye brøling og skriking, men for Erlend sin del trengs det ingen halspastiller etter en konsert. Stemmebåndene har etterhvert blitt vant til den hardbarka uttrykksformen. Han har klare tips til hva som skal til for å mestre denne sjangeren.

 

– Man må øve så mye som mulig. For min del så løsnet det seg ikke skikkelig før vi begynte å turnere for fullt, og spilte konserter hver dag. Men det var det som gjorde det for min del. Men jeg har jo holdt på siden jeg var 15-16 år. Så det kom liksom av seg selv. Jeg har ikke studert noen teknikker eller liknende. Jeg har bare funnet ut av det på egenhånd.

 

Tidligere i høst opplevde Erlend alle vokalister mareritt. En infeksjon i mandelen førte til en forlenget antibiotikakur.

 

– Tja, altså det går jo. Vi tuller jo med at der er bra at jeg ikke skal synge fint, selv om det ikke er noe kult når halsen er så trang at man sliter med å svelge pillene. Det låter jo selvfølgelig ikke slik det skal, men jeg prøvde jo å gjøre det beste ut av det.

20161102-_mg_5843bw

Sofa og Netflix

Volda var bandets fjerde siste stopp på turneen. De siste årene har Erlend erfart at den beste måten å komme seg etter turné er å slappe av. Planene for hva som skal skje når han kommer hjem har derfor vært klart i lang tid.

 

– Da skal jeg ligge rett ut på sofaen. Ja, det blir vel en dusj først, men jeg henger nok på sofaen i tre dager uten å gå ut av huset. Jeg pleier å sørge for at jeg får nok med digg og slikt i kjøleskapet. Da slipper jeg å gå ut. Så blir bare å se på Netflix, liksom nullstille seg.

 

Ut ifra dette kan vi alle anta at det ikke er noe rock and roll når de er på hjemmebane.

 

– Jeg henger med kona og katten. Så livet er ganske rolig for min del.

 

– Og det er ikke deres musikk som klinger i høyttalerne, da?

 

– Nei, det er det siste man hører på hvis man skal slappe av.


Har du sett disse sakene?