Kollektiv i særklasse

Plommer, skjegg og blomstertapet, fellesnevnere som beskriver to av Voldas mange skjulte perler. Vi tok turen til Gallehuset og Kråkeslottet.

 

Vi har alle hørt om hybel-helvete en møter i de store studentbyene. I Bergen, Trondheim og Oslo er det en kjent sak at det er kniving om kvadratmeterne når sommerferien er på hell og skoleinntaket er klart. Tusenvis av studenter flytter inn i såkalte IKEA-kollektiv, hvor den siste rest av sjel ligger i parketten som for lengst er slipt ned og lakket om. I Volda er boligene i regi av Studentsamskipnaden populære alternativer. På Porse, Heltne, Røysbakken og Myrane bor en stor del av studentmangfoldet i Volda. Likevel kan man spørre seg; hva med det private markedet? Hvilke skatter skjuler seg egentlig mellom bygningene i Volda?

 

En villa for seg selv

Tre blide gutter møter oss i det de klatrer ned fra plommetreet til nabokonen.

 

– Vi får plukke så mye plommer vi vil, smiler de og hopper over gjerdet.

 

Når vi skuer utover gårdsplassen slår den velkjente utsikten av Voldafjorden mot oss, hvor fergen til Folkestad skal til å klappe til kai. I hagen til huset som på folkemunne brukte å bli kalt “Det gule huset” har guttene både potetåker og potter med persille. I dag går kollektivet under navnet “Gallehuset”. Opprinnelsen til navnet er uvisst og skal ha interne årsaker som guttene ikke vil gå nærmere inn på. Mats Bjørnstad, Sigbjørn Melvær og Jonas Storvand viser oss inn, hvor det til vanlig bor to gutter til. Tre om du regner med hunden Leo.Huset bærer preg av gjenbruk. Stuebordet er blant annet en gammel krabbeteine, og på veggen henger skipsrester av en båt som for lenge siden skylte i land på Søre Sunnmøre et sted. Det er Mats som viser oss rundt, han sklir naturlig inn i omgivelsene med sitt kraftige skjegg og gode lynne. Han er den eneste av de fem som studerer i Volda. Først to år med Friluftsliv og nå et år med Naturguide. 25-åringen setter seg med pipen i munnen og spiller en gammel sjømanns-shanty, mens vi spiser hjemmeplukkede plommer og snakker med husets øvrige beboere, som viser oss inn på kjøkkenet.

 

Flytter ikke med det første

Guttekollektivet, som består av gode kamerater, setter seg godt til rette med hver sin kopp kaffe. De tilbringer mye tid i rommet som beskrives som husets sentrum, og det skjønner vi godt. Rommet bærer preg av syttitallets spreke farger og mønstre og er som tatt ut av en Bo Hermansson-film. Sigbjørn og Jonas er for lengst ferdig med studiene, men trives godt med å bo i kollektiv. De forteller ivrig om hvordan det er å bo i et stort hus, og hvor lett det var å finne seg bopel i Volda. Ikke minst er stedet svært attraktivt for dem, ettersom Sunnmørsalpene har en helt spesiell plass i hjertene deres.

 

– Både hus og beliggenhet er helt ypperlig, vi kunne aldri tenkt oss å bo et annet sted for øyeblikket, forteller Mats.

 

Fabel-aktig

Jakob Hildrum, Torgeir Lindblad og Øystein Lode ønsker oss velkommen i hagen utenfor huset som i Volda er kjent som Kråkeslottet. Hagen, med både syriner og piletrær, samt et plommetre fullt av modne plommer, er selv i Volda en sjelden luksus. Kråkeslottet er kanskje et av husene i Volda som er mest kjent blant studentene, både på grunn av dets nærhet til campus, men også for deres utrolige gjestfrihet.

 

20150915-DSC_9507

 

– På 17. mai var det nok 100 stykker innom her. Det var en folkefest uten like, ler Jakob.

 

De tre MID-guttene forteller om det låste rommet på loftet som i seg selv er en gåte, og at de i fjor fant et skrivebord fullt av gamle bøker.

 

Vi spør om de mye omtalte ryktene er sanne. Bor det virkelig en ukjent mann i kjelleren? Guttene smiler og ser på hverandre, det vil ingen av dem kommentere.

 

Iskalde netter

Vi beveger oss inn i huset, som fortsatt er slik bestemoren til utleier engang innredet det. Nostalgien er til å ta å føle på, og det sjarmerende kjøkkenet i 60-tallsstil og tapetet i yttergangen som florer av små blomster, må være enhver hipster på Grünerløkkas våte drøm. Nostalgien har likevel sin pris. Huset er gammelt og mangler isolasjon, noe guttene merker på vinteren.

 

– Man kan faktisk kjenne vinden suse, selv om vinduene er lukket. Noen ganger har jeg våknet av at gardinene blafrer, sier Torgeir.

 

Ellers trives de godt.

 

– Det var ikke vanskelig å få huset heller. Jakob kom først, og da de andre som bodde her var ferdig med studiene, spurte han om vi ville flytte inn, sier Øystein.

 

Når vi avslutningsvis spør om hvorfor huset blir kalt Kråkeslottet, svarer de at det jo nettopp er det det er. Et kråkeslott.

 

 

 


Har du sett disse sakene?