Jazz til fjells

Konsertanmeldese av lørdagens Jazzkafé.

Man skulle tro det det var en helt alminnelig lørdag i Volda, men denne lørdagen var spesiell. Befant du deg tilfeldigvis på Volda turisthotell rundt klokken fire, fikk du nemlig oppleve god, stemningsfull, spennende og talentfull jazz.

Tekst og foto: Paal W. Rørvik

 

Lørdag ble det holdt en Jazzkafé på Volda turisthotell med talenter fra Høgskulen i Volda og Volda videregående skole.

Smells funny
Jazz kan kalles en sær stil og er kanskje ikke karaktrisert som den mest populære sjangeren i musikken. Frank Zappa sa «Jazz isn’t dead, it just smells funny». Men når man får oppleve det slik som dette og med slikt liv og talent, da forstår man at jazzen har så utrolig mange og spennende sider ved seg.

Jazznykommere
En fullpakket sal i et lokale som har lav takhøyde, vintage look og en perfekt aroma for jazz. Det hele begynner med ungdommer fra første klasse musikk på Volda videregående skole, som bestod av åtte unge og etusiastiske «cats» eller da jazzmusikere. Med en liten blåserekke, framhevet bass, stødig og lett slagverk, to gitarer og en vokal som la en fantastisk atmosfære til musikken. Studentene spilte fire låter og gjennomførte med glans. For et øre som ikke er trent så blir dette en ny og fyldig opplevelse av sjangeren og jeg er positivt overrasket over kvaliteten og fremførelsen. Komposisjon og arrangement var av lærer Stein Helge Solstad.

Virkelighetsflukt inn i musikken
Videre på konserten ble scenen erobret av musikkstudenter fra Høgskulen i Volda, Julian Bøyum Muller på gitar, Stian bakke på piano og organ, og Ferdinand Schoiswohl på slagverk. De spilte totalt åtte sanger og leverte virkelig sakene. En profesjonelt gjennomført konsert som osa av energi, spilleglede og engasjement. Trioen spilte sanger som «Blues for Alice» skrevet av Charlie Parker, «There is no greater love» av Isham Jones, «Misty» av Erroll Garner, og mange fler. Jeg synes det var helheten i denne konserten som var så interessant, den røde tråden. Måten Julian og gjengen prensenterte materialet på var en tolkning som jeg følte snakket til alle i salen. Det gav en stemning og virkelighetsflukt i 40 minutter, de tok oss med på en reise inn i jazzens verden og mening. Og med Julians ansiktsutrykk gjennom showet, Ferdinands stødige pisking på skarptromma og Stians flygende organbass, gav det publikum en mulighet til å føle  bevegelsene i musikken. Lydbildet var også veldig bra, alle parter var vel involvert i lyden og fylte hvert sitt hjørne, noe som gav en behagelig lyttesituasjon. De avsluttet hele herligheten med «Lady bird» av Tadd Dameron.

Over all forventning
Dette var en fantastisk konsert og en opplevelse uten like. Julian Bøyum Muller er for tiden studentrepresentant for jazzklubben og jobber hardt for å få til mer av slike konserter, noe Volda og omegn trenger.

– Konserten gikk over all forventning. Stemningen og oppmøtet var helt overveldende, lokalet passet også utrolig bra til sjangeren, sier Julian engasjert.

Han håper på en ny jazzkonsert i fremtiden.

Denne konserten ble arrangert av Volda jazzklubb som arrangerer konserter for Volda og Ørsta, og er et flott tiltak for kultur i området. Ut i fra oppmøtet på konserten og entusiasmen håper jeg at dette er arrrangementer Volda får se mye mer av fremover. En særdeles vel gjennomført konsert. Jeg gikk hjem mens jeg nynnet på bassriff  og jazzmelodier. Jeg gleder meg til neste gang.

 

 

 

 


Har du sett disse sakene?