Jakter på pepperbiff og hårnåler

Nordmenn fråtser i penger, men for noen blir den alminnelige handelen for begivenhetsløs og etikkfri.

Illustrasjonsfoto: Ole Andreas Vekve
Foto av Janne Heggvoll: Øystein Venås

I Volda sverger de heller til skattejakt oppi papirbunken og nede i søppelkontainerne.

Søppeldykking, konteinersafari eller konteinersvømming. I Norge har fenomenet blitt kranset med flere betegnelser. De beskriver alle det samme, å finne mat i en lokal dagligvare konteiner. Sett i lys av at matvarebransjen hvert år kaster 330.000 tonn mat som er gått ut på dato, burde ikke dette være et problem. De tre voldastudentene «Erik», «Morten» og «Benjamin» er erfarne kontainergravere, men ønsker ikke å stille med fullt navn av hensyn til deres omdømme.

– Vi hiver kjøtt som bare venter på å bli spist. Kjøttet er på sitt møreste når det blir kastet i konteineren, men blir likevel definert som søppel, sier Erik, som aldri har hatt negative erfaringer med maten de finner.

Spenning i lufta
– Det er stille og ingen biler på parkeringsplassen. Butikkmedarbeiderne har for lengst tatt kvelden og de tre entusiastiske guttene konkluderer med at kysten er klar.
Jeg tror de vet at folk pleier å være her. Men så lenge vi ikke er til bry, er det ingen dårlig stemning, forteller Benjamin.

– Det tar kort tid før gutta konkluderer med at nattens fangst er god. Med langtidsmarinert pepperbiff i den ene hånda og baconskinke i den andre, løfter Morten begge henda til topps, og gliser fra øre til øre.

– Kjøtt er alfa omega. Det kan vi putte rett i fryseren, også har vi kjøtt hele vinteren. Det fine er i tillegg at det blir så lett å dele med andre. Vi pleier å arrangere store festmiddager der alle får mat! – Folk kan fråtse med god samvittighet, stemmer Benjamin engasjert i.

– Erik tar sats og hopper inn i konteineren. Ost, skinke, biff, grønnsaker og brød. Selv Hellstrøm ville latt seg imponere over dette utvalget. Minutter senere er posene er fylt opp, og trekløveren sier seg fornøyd.

– Vi vurderer å gå til innkjøp av en ekstra fryser, sier Benjamin mens de andre flirer. Vi tusler tilbake mot bilen, og jeg tenker at hvis hver fangst er som denne, vil Benjamin snart få rett.

Populært med antiforbruk
Da den svenske H&M- dokumentaren «Kalla Fakta» kom ut i fjor høst, vakte det furore og protester i miljøorganisasjonene. I filmen så man fabrikkarbeidere i Kambodsja sy seg til svime, mens fortjenesten var et par kroner i timen. Bloggere gikk ut i media og sa de ville boikotte H&M. Kjendiser som Jenny Skavlan og Maria Mena annonserte de ville innføre full shoppingstopp i 2013.

Janne Heggvoll

Janne Heggvoll

Ivrige følgere

– Den ideen om handlefritt år fikk faktisk Skavlan av venninnen min da de var gjester i samme tv-program, smiler Janne Heggvoll, som synes det er gøy at så mange har kastet seg på antihandlingsbølgen.

Heggvoll underviser i kunst og håndtverk ved Høgskolen i Volda, og er en av de fire igangsettere bak prosjektet «stop2shop2013». Konseptet innebærer at de ikke har lov til å handle verken sko, klær eller tilbehør gjennom året som kommer. Kun strikking er tillatt. Gaver er heller inget unntak, hvor i stedet tjenester, opplevelser og gode middager blir prioritert.
Gjennom året skal bloggen oppdateres med gjenbrukstips og informasjon om hvordan prosessen arter seg.

Fornyer kreativiteten
– Jeg føler meg friere! – og slipper dessuten å vurdere om jeg skal gå inn i en klesbutikk eller ikke, forteller Heggvoll entusiastisk, før hun legger til; det er ikke uten grunn at forskere har funnet ut at stressnivået i kroppen øker på kjøpesentrene.

Janne med kjole

Prosjektet har inspirert henne til å fornye og reparere brukte klær, strikke og lage kreative smykker, blant annet et av papir. Ifølge SSB kastet vi i gjennomsnitt 10,4 kilo klær per innbygger i 2010. Heggvoll vil spare 24 000 kroner på de klærne hun skulle ha kjøpt, og pengene vil isteden gå til et veldedig formål.

– Vi tror ikke dette prosjektet kommer til å forandre verden eller føre til en radikal omstrukturering av arbeidsforholdene til asiatiske fabrikkarbeiderne. Men vi ønsker først og fremst å våkne litt, lære og ikke ta nye ting som den største selvfølge, sier hun eksplisitt ide hårnålen festes strategisk på plass i frisyren.

– Ja, den må passes godt på, – den kan tross alt vare i 9 måneder til.


Har du sett disse sakene?