Innendørsgenerasjonen

La oss gå på tredemølle med stigning. Har ikke motbakker her i Volda, uansett.

 

Jeg tror de fleste studenter er ganske flinke til å slappe av. Selv sliter jeg med at jeg blir sliten av å slappe av – da kan jeg ty til trening. Ikke ofte, men av og til. Men trening koster tross alt penger. Og det er et fåtall av oss studenter som har råd til det etter faste utgifter som tobakk, alkohol, frossenpizza og «wiener for en tier.» Det er jo heller ikke så mange rimelige treningsmuligheter for oss studenter. Aktiv er dyrt, Stamina dyrere og Studentidrettslaget overfylt. Kanskje er det beste å ikke trene når all aktivitet i Volda koster penger?

 

Sunnmørkes bakside (skriveleif med vilje!)

Natur er det lite av i Volda. Spesielt på denne årstida er naturen problematisk. Stien rundt Rotevatnet er for eksempel helt mørklagt etter klokka fem. Om det bare fantes lyskilder man kunne ha med seg i lomma…

Samtidig er det konstant bråk og stress i Volda. Sirener som høres i hele bygda hvert femte minutt. Mennesker som forurenser stillheten med høylytt sunnmørsdialekt. Levende organismer som løper inn og ut fra mangfoldet av kjøpesenter. Skulle nesten tro at Volda var New York – bygda som aldri sover.

 

Utrygge omgivelser

Det lille av natur vi har er derimot gratis. Men så får jeg stygge assosiasjoner når jeg tenker på naturen – kulde, regn, slit osv. Lista slutter aldri. Samtidig er det mye tryggere omgivelser på et treningssenter. Du vet hvor bolerne er, du kjenner igjen fjortisjenta med én gang, samt han eldre mannen i altfor stramme og fargerike treningsklær.

Slikt finner vi ikke i naturen. Han mannen du treffer på Rotsethornet kan liksom være en seriemorder som tenker å hive deg av fjellet. Han mannen du treffer på stien kan kanskje ha lugubre hensikter. Også går folk med våpen i naturen. Gudene vet om den personen jakter smårips eller ryper.

 

Innendørsgenerasjonen

På treningssentrene finnes det for eksempel tredemøller. De kan du stille på stigning og tempo etter eget ønske. Det kan man ikke utendørs. Det er jo ikke slik at vi på magisk kan stille inn kroppen vår på et passende tempo når vi er ute og går. Det er heller ikke slik at vi har motbakker vi kan gå oppover om vi ønsker her i Volda. Så det å velge tredemølle inne på et støyfullt treningssenter når en ønsker å koble av, det skjønner jeg godt.

En annen mulighet for å koble av etter en lang dag er spinning. Høy teknomusikk og ei dame som roper i trynet ditt konstant. Menn som svetter så mye at syklene er som såpe etter ei treningsøkt. Menn i sykkeltights. Menn i ekstremt fargerike Tour De France-overdeler. Svette middelaldrende menn generelt. Det er vel beste sort?

 

Kroppspress – alle skal få!

Samtidig tilbyr treningssentrene et visst kroppspress. Selvfølgelig er det opp til hver enkelt hvordan kroppspress går inn på dem, men mange føler tydeligvis et behov for å ha en «perfekt kropp». Og hva er en perfekt kropp? Ikke vet jeg. Personlig foretrekker jeg litt ølmage framfor vaskebrett, av den enkle grunnen at vaskebrett er ute av mote. Tror jeg. Lady Gaga har vel ikke laget en kjole av vaskebrett enda?

 

Eller…

Det samme kroppspresset som kan forekomme på et treningssenter vil du trolig ikke treffe på i naturen. Her er alle menn, kvinner, barn, hunder og kjælegriser velkomne. Været her på Sunnmøre er ikke slik at du kan gå i altfor lite og ekstremt stramme klær når du først er ute. Så føler du et eventuelt kroppspress, kan du bare ta på deg en litt stor jakke.

Så kjære Volda-student, ikke syt over at trening er dyrt, alt ligger i fantasien. Ikke ta kroppspress personlig, du er din egen kropps herre. Og for hvilken som helst Guds skyld, utnytt naturen!

 

 


Har du sett disse sakene?