Hva vil du ha på deg i dag?*

*For resten av livet.

 

Han har holdt ut flere døgn i tatoveringsstolen sammenlagt, og kroppen er fylt med blekk verdt mangfoldige tusen. Børres lengsel etter flere tatoveringer er dog like sterk som den alltid har vært. Tatovør Kentha, er like glad i blekket.

 

Børre Lunde (27) kommer gående mot oss med bestemte skritt. Ikledd en sort bukse, brune sko, rutete skjorte og lue ser han helt A4 ut fra avstand. Jo nærmere han kommer, jo tydeligere blir en fargerik, stor tatovering som kryper oppover halsen hans. Når vi håndhilser kommer hender fulle av blekk også til syne. Vi spør hvordan det hele startet. Han ser ut i luften – det er en stund siden. Han må tenkte tilbake.

– Det startet med en hjemmetatovering da jeg var sytten år. Jeg hadde en venninne som hadde utstyr og kunne tatovere. Etter det balla det bare på seg, forteller Børre.

 

I begynnelsen var det mye hodeskaller og spindelvev. Børre har likt rock fra han var liten, og legger ikke skjul på at dette har inspirert stilen hans.

– De fleste i den sjangeren er jo dekket med tatoveringer, så jeg plukka nok en del inspirasjon derfra.

Han forteller om en tid hvor håret var sort, og ansiktet var fylt med piercinger. Det handlet om festing, rock og det å leve livet til det fulle.

– Jeg har planer om flere tatoveringer, men har roet meg på alt det andre. Nå begynner jeg å bli gammel, men ikke for gammel for blekk, spøker Børre.

 

Fra by til bygd

Børre er opprinnelig volding, men Oslo var i lang tid hans hovedsete, hvor han jobbet som snekker. Mange år har gått til reising, det har blitt til en livsstil med blekksuvenirer.

– De fleste er tatovert under reiser. Det ble nærmest en tradisjon til slutt å tatovere et minne fra stedet jeg var, i stedet for å skrive om det eller ta bilder, forteller Børre.

Børre merker stor forskjell på tilværelsen i Oslo og Volda når det kommer til reaksjonene på utseendet hans.

– I byer som Oslo er det større mangfold og mindre jantelov. Jeg følte ikke at jeg stakk meg ut da jeg bodde der. Her i Volda derimot er det en del blikk, men de tør ikke holde blikkene så lenge, de tror vel jeg er kriminell eller noe, spøker han.

 

Volda-Ørsta endrer seg. I Ørsta arbeider tatovør og daglig leder Kentha ved tatoveringsstudioet Outrage. Da han begynte i yrket på nittitallet var tribals, kinategn og navn i Old English Style mest populært. Siden den gang har han vitnet en trendvekst – nå har «alle» tatovering og det er travle tider i studioet.

– Telefoner og mail i enorme mengder, syv dager i uken og ofte med 11 til 13 timers arbeidsdager. Det er slitsomt, men jeg elsker jobben min, forteller Kentha.

– Det tok virkelig fart da tv-serier som «LA ink» kom på skjermen. Tatoveringskunsten har åpnet seg for alle samfunnsklasser, og er i større vekst enn noen gang, forteller Kentha.

 

Han tror det tidligere var mange fordommer mot tatoveringer. Det var forbeholdt kriminelle. Han ser ikke de samme fordommene i dag.

– Det har blitt mer og mer akseptert i dagens samfunn. Det er nesten mer uvanlig å ikke ha en tatovering enn å ha en.

 

Det er mange dager fra jobben han aldri kommer til å glemme, men en episode skiller seg ut.

– En kunde ville en gang ha et stort kobrahode på halsen. Da den var ferdig så han seg selv i speilet og var kjempefornøyd. Så spurte han «når går den bort?» Jeg så på han og forklarte at den ikke går bort, det er jo en tatovering! Da ble han helt hvit i ansiktet, og så helt fra seg ut. Han ba meg fort om å tatovere «mamma» på hånden i tillegg.

Det beste er å se kundenes fornøyde ansikter. Man treffer så utrolig mange bra mennesker. Gode samtaler, latter, reising og muligheten til å kunne få jobb hvor som helst i verden er herlig.

 

Koifisk – den nye tribalen?

Selv om Børre er dekket i mengder med blekk, har ingen helt like tatoveringer som han. Alle tatoveringene er unike, og han sier det skyldes god dialog med tatovørene. Den gode samtalen mellom tatovøren og lerretet synes han har forsvunnet litt i dagens tatoveringskultur.

– Jeg føler at alle tar de samme motivene, ingen tar noe forskjellig. De peker på en koifisk, drømmefanger eller et evighetstegn fra et bilde på nett, og kjører på. Jeg har aldri skjønt de som gjør det, sier Børre.

 

Børre tror dagens mest populære motiver vil ende opp som den nye «tribalen». Til tross for hans mangfoldige motiver på kroppen, er han ikke redd for at hans egne vil gå ut på dato på samme måte som tribals og kinategn. Minnene i tatoveringene henger sterkt.

– Det kan godt hende andre synes det er dumt at jeg har tatovert meg så mye. Gjort er gjort, en har bare ett liv. Jeg kjører mitt eget løp.

 


 

SEKS PÅ GATA

1. Hvorfor tatoverer du deg?

2. Hva er det særeste du kunne tatovert?

 

Tobias Løkhaug

Skjermbilde 2016-03-21 kl. 14.08.52

1. Alle mine tatoveringer er tatt i utlandet, og jeg har tegnet dem selv. Jeg tegnet noe jeg synes var fint, og samtidig ble det et fett minne fra turen.

2. Har allerede noen sære: En smiley på innsiden av underleppen, og det står «chille dritten» under føttene. Men disse er altså helt diskré plassert, tatoveringer skal være ordentlige.

 

 

Kim Tvedt

Skjermbilde 2016-03-21 kl. 14.09.09

1. Startet med å ville gi fingeren til mamma fordi hun ikke likte tatoveringer. Men så har jeg blitt smålig avhengig. Noen tar jeg fordi jeg syns det var kult, andre har litt betydning.

2. Det særeste? Tande P i en stressless mens han griner og spiser ei bøtte med Ben & Jerry’s iskrem.

 

 

Sunniva Lind Hagen

Skjermbilde 2016-03-21 kl. 14.09.23

1. Jeg hadde bare veldig lyst på en tatovering! Har alltid likt ting som flyr, det gir meg en følelse av frihet. Svaler er veldig enkle og fine. Og det var det jeg ønsket meg: en enkel og fin tatovering.

2. En flyvefisk!

 

 

Kristina Jørgensen

Skjermbilde 2016-03-21 kl. 14.09.39

1. Jeg er fascinert av kroppskunsten som kunstform, og liker prosessen fra en idé til resultatet når tatoveringen er ferdig grodd. Jeg har vært nøye med å velge «riktig» person til å gjøre jobben.

2. Jeg kunne vurdert å tatovere på meg en giftering, når den tid kommer, i stedet for å ha en fysisk ring. Sært, men praktisk.

 

 

Kristian Glomnes

Skjermbilde 2016-03-21 kl. 14.09.54

1. For min del er tatoveringer som et fotoalbum. Når jeg får Alzheimers kan jeg se på kroppen min slik at jeg husker tilbake til «den gangen i Indonesia eller Australia etc.».

2. Blacklight tatovering. En tatovering man ikke ser i daglys, men som kommer frem i mørket. Det er for corny.

 

 

Sandra Drage

Skjermbilde 2016-03-21 kl. 14.10.09

1. Jeg synes det er pent. Det er blitt en av mine måter å uttrykke det som er viktig for meg. Tanken bak den her tatoveringa er veldig enkel; Jeg heter Drage til etternavn, så drage er liksom blitt «min ting».

2. Det særeste jeg kunne ha tatovert, det må vel være intime kroppsdeler!

 

 


 

 

 


Har du sett disse sakene?