Humor på kirkebenken

LITT MORSOM: - Jeg vil ikke være en komiker, jeg vil bare være en litt morsom artist, sier Egil Olsen. FOTO: Hanika Kotlarova




En samtale med ørsting og visepopsanger Egil Olsen.
Av Kaja Skatvedt

En skjeggete fyr med ullgenser sitter på kirkebenken og forteller om seg selv og sin musikk, samtidig som store biter av pepperonipizza finner veien gjennom hullet i skjegget. Helt siden oktober har Egil Olsen spilt konserter annenhver dag. Turneen skal avsluttes med en konsert i Volda kirke, i regi av VEKA.

– Jeg har aldri hatt kirkekonsert før, men jeg tror det blir fint. Jeg skal prøv å være litt mer ”hellig”, enn jeg pleier, sier han og humrer.

Egil Olsen er en person som har rykte på seg for å være en alle liker, en godlynt fyr med humor og en som har et skråblikk på seg selv og verden. Det å bruke humor som et gjennomgående tema på konsert startet med hans første soloplate, «I am a singer/songwriter», i 2007.

– Før hatet jeg at folk klappet til sangene mine, eller at artister ville ha folk til å synge med. Jeg ville nok vært flau den gang om jeg så noen opptre slik jeg gjør på konserter i dag. Men nå har jeg funnet ut at det egentlig ikke er så verst å være hyggelig og tullete. Folk liker det. Selv har jeg vært på mange konserter i mitt liv, og jeg har tenkt at en sånn humoristisk pause kan ha mange funksjoner. Det gir publikum et lite pusterom og litt fornøyelse. De får le litt, lage litt lyd. Da får de fått ut litt energi og har mer ro til å høre på min neste låt, sier Olsen.

Latteren skal sitte løst på en Egil Olsen-konsert, og god stemning kan virke som et varemerke.

– Det hyggelige er vel i grunnen et bevisst valg. Jeg fant ut at folk liker enkle ting og å ha det kjekt. Dessuten kan det fungere litt som en forsvarsmekanisme. Når mange folk ser på en blir en lett litt tullete, humoren skaper vel en viss distanse, sier han.

I sine tekster viser han en annen side av seg selv, med sine seriøse temaer og ettertenkende karakter. Hans tre soloplater har alle hatt store temaer. Den første om å finne musikken som levevei, den neste om kjærligheten, og den siste om at veien er målet og at man aldri må skutte å drømme.

– De tre soloplatene mine har vært svært personlige og innadvendte, i den betydning at jeg skriver mine tanker og opplevelser. Jeg ser ting fra mitt perspektiv. For en tilfeldig lytter kan det virke likegyldig om jeg synger I eller she, men for meg er det en stor forskjell. Forskjellen mellom å fortelle mine tanker og følelser om ting, og å fortelle om andres, den er stor. Jeg har en plan om at den neste platen skal være mer utovervendt. Ikke at jeg skal ta for meg for mange utenrikspolitiske spørsmål, men jeg vil være litt mer observatør, sier han med et smil.

Hvordan er det å være morsom foran folk?

– Jeg møtte en gang noen standupkomikere, da ble jeg litt redd. Jeg lager aldri vitser og planlegger ikke det jeg skal si på scenen. Det jeg sier kommer ofte av historiene bak sangene, og pussig nok kan det være ganske festlige situasjoner når en ser tilbake på det i ettertid. Jeg vil ikke være en komiker, jeg vil bare være en litt morsom artist.

Du har drevet både med film og tegning. Hvorfor endte du opp med musikken som hovedvei?

– Jeg har gjort mye forskjellig, men i musikken kunne jeg bruke alt jeg likte. Jeg kunne lage mine egne cover og plakater, musikkvideoer og ikke minst musikk. Jeg skaper mitt eget Egil Olsen-univers, en helhet.

Har du vurdert å skrive tekster på norsk?

– Jeg har skrevet en sang med norsk tekst til filmen Kurt blir grusom. Og jeg har tenkt at jeg har lyst til å gjøre det en gang i fremtiden. Men jeg venter til det har størst effekt.

Når er det?

– Det må bli til et ekstra nært tema. Men akkurat nå satser jeg en del utenfor Norge, i en del europeiske land og i Kina og Japan. Da passer det seg best å synge på engelsk. Men kanskje om en fem års tid eller noe slikt.

Du virker veldig ærlig i tekstene dine, er du det?

– Ja, jeg er vel det. Det hender jeg forandrer små detaljer for å få teksten til på gå opp rytmisk , med melodien jeg har tenkt ut. Noen av sangene er også litt mer generelle, men de fleste er min tanker og opplevelser. Jeg forandret for eksempel flyhøyden i sangen California fra trettisyv tusen fot til førti tusen fot. Mer enn det er det gjerne ikke av kunstneriske løgner, sier Olsen.

En VEKE-ansvarlig kommer inn i kirken, og Egil må ta en pause i intervjuet for å spørre om ikke det er mulig å få tak i et strykejern og et strykebrett. Han kom på at skjorten til konserten vist kunne trenge en overhaling. Skjorte med naveskilt, inspirert fra kioskjobben han en gang hadde, er blitt et varemerke, så ullgenseren må byttes ut før konserten.


Har du sett disse sakene?