Høyskolens egen klimakrise

Inneklimaet i Kaarstad, Strøm og Aasen-bygget får strykkarakter av studentene. Likevel mener driftsavdelingen ved Høgskulen at luftkvaliteten er tilfredsstillende.

 

– Jeg får migrene av luften her. Jeg går ofte fra skolen med skikkelig, dundrende hodepine og må ta dyr migrenemedisin hjemme.

Dramastudent Synne Marie Lillenes ser oppgitt framfor seg der hun sitter i et sminke- og kostymerom i det nyeste tilbygget på Kaarstad.

– Det kan være veldig vanskelig å få gjort det man skal i løpet av en dag. Det er veldig dumt når vi går et sånt type studium som vi gjør. Fordi vi må være kreative, vi må hele tiden komme på nye ideer – vi må være på. Mye av tiden går med til å klage over lufta og at vi har vondt i hodet. Det går utover trivselen, rett og slett.

Synne forteller at det er flere på drama som opplever det samme som henne. Inneklimaet går imidlertid ikke bare utover studentene.

– Rett før jul hadde vi forestilling og lufteanlegget var skrudd av, hvor det var ei i publikum som begynte å hyperventilere. Hun fikk ikke puste. Vi måtte snike vedkommende ut døra midt under forestilling. Det gikk ikke ut over prestasjonen til skuespillerne, eller resten av publikum, men det var jo veldig synd for henne, som hadde betalt penger for å komme og se på.

– Hva bør Høgskulen gjøre med inneklimaet?

– For det første må det skje noe med vasking og tørking av støv her. Det er så mye støv i lufta og på gulvet, og det bidrar jo til et enda verre inneklima. I tillegg bør det være lettere for oss studenter å skru på lufteanlegget etter skoletid. Slik det er nå, så stenges dette av klokka fire på ettermiddagen. Vi er ofte lenge på skolen, spesielt nå når tredjeklasse jobber med bachelorforestilling. Da er vi her på bygget fra åtte om morgenen til ti om kvelden. Med studentkortene kommer vi oss inn på skolen til alle døgnets tider, da synes jeg også det bør være tilrettelagt med oksygen. Det er faktisk en grunnleggende menneskerett.

 

Vegg av dårlig luft

Journalistikkstudent Kristi Hoel er i disse dager i internpraksis. Dette medfører at redaksjonen i Strøm-bygget er svært folksom, store deler av døgnet.

– Lufta her i redaksjonen er ekstremt dårlig og vanskelig å puste i. Jeg tror det kommer av at det er så mye folk her inne samtidig. Man merker det veldig godt når man kommer utenfra og går inn i redaksjonen, man må begynne å puste annerledes fordi det er lite oksygen og masse CO₂. Det er som å gå på en vegg av dårlig luft.

Hoel mener at luften er bedre på Berte Kanutte-bygget og i gangen mellom Ivar Aasen og Hans Strøm-bygget. Det er i redaksjonen problemet ligger.

– Jeg lurer på om ventilasjonssystemet er gammelt og på hell, eller om det ikke er meningen at så mange skal oppholde seg her samtidig. Store vinduer skaper samtidig en slags drivhuseffekt, og det blir veldig varmt her.

– Jeg har lest at Strøm-bygget er et problembygg, og at de som jobber der klager på dårlig oksygen. Både ansatte og studenter sliter med hodepine på kveldstid. Så det at det er et problem her, føler jeg er opplest og vedtatt.

 

Mener lufta er god

Driftsleder Leif Roar Strand får stadig vekk klager fra studenter og ansatte som sliter med tunge hoder. Lufta i seg selv er ikke problemet, mener Strand.

– De siste ti årene har jeg målt lufta forskjellige steder på campus 163 ganger – alltid på bakgrunn av en klage. På målinger gjort i fellesredaksjonen i 2013 og 2014 er det ikke ett eneste eksempel på at CO₂-innholdet i lufta har vært over 1000 ppm (parts per million). Dette er den anerkjente metoden å måle luftkvalitet på. Det kommer mange klager fra de som sitter i fellesredaksjonen på Strøm. De påstår hardnakket at lufta er dårlig, men målingene viser at det ikke er noe problem med luftkvaliteten der. Hvis folk får migrene kan det være mange andre grunner til det. Det er lett å skylde på lufta.

– Kunne studentene ha styrt ventilasjonsanleggene mer selv?

– Nei. Det er det kun Statsbygg som kan. Luftingen på campus er programmert med start- og sluttidspunkt på datamaskiner på Statsbyggs kontor. Vi har heller ikke råd til å la luftingen stå på 24/7. Vi skal drive med energiøkonomisering og passe på klimaet, og da kan du ikke fyre og ventilere for kråka.

– Når det er praksisperiode, og studentene oppholder seg på skolen lenger enn vanlig, kjører vi ventilasjon fram til midnatt. Når musikklinja eller drama har noe spesielt opplegg, så kan de også få utvidet lufting. Men for at vi skal forlenge ventilasjonstiden må de ulike fagavdelingene si ifra i god tid. Det nytter ikke å komme fredag ettermiddag og si at man skal ha en teateroppsetning på lørdag og derfor trenger utvidet ventilasjon.

Strand avviser også at for mye støv kan være en årsak til problemet.

– Når det gjelder renholdet ved Høgskulen, så har vi bestilt inn høyere kvalitet enn det de har på Volda sykehus.

 

En bedre framtid

Det går kanskje mot bedre tider for innemiljøet på Høgskulen. Sunnmøre Kulturnæringshage er i gang med å planlegge nye Volda kunnskapspark som skal ligge i et oppgradert Aasen-bygg. Bygget skal renoveres innvendig, og fasaden skal kles i glass. Dette vil fjerne mange av de inneklimaproblemene som bygget er plaget med nå, sier prosjektmedarbeider Marie Dahle Storfjord.

– Bygget vil bli mindre miljøsensitivt. Slik det er nå, med så mye betong, blir det kaldt inne når det er kaldt ute. Ventilasjonssystemene vil også oppgraderes.

Litt optimistisk spår Dahle Storfjord at Volda kunnskapspark vil stå ferdig om fem år. I tillegg er et nytt mediebygg i ferd med å reise seg mellom Berte Kanutte og fotballbanen. Dette bygget blir, i likhet med Volda kunnskapspark, utformet med en tanke om best mulig inneklima for studenter og ansatte. Det virker altså som om tiden da Aasen og Strøm var sentrale bygg på campus går mot slutten, og det vil gagne inneklimaet.

 

Enn så lenge får studentene klare seg med den lufta som er, som ifølge Leif Roar Strand sine målinger ikke er så oksygenfattig som mange tror.

 

 


Har du sett disse sakene?