Helt brukbar praksis

Hva gjør en gjeng uerfarne journalistikkstudenter når de blir sendt til ski-VM i Falun for å arbeide med arenaproduksjon? De tar utfordringen på strak arm. 

 

 

 – Dere må regne med at det blir mye å gjøre hele tiden.

Det er ingen tvil om at denne beskjeden vi fikk noen uker tidligere stemte. Her snakker vi fullt kjør fra klokken åtte om morgenen til sent på kvelden. Morgenmøte med et altfor energisk crew, produksjon for storskjerm for 45 000 seere, og ikke minst filming og redigering av en haug med ”feel-good”-reportasjer. Mannen bak det hele var Erik Marthinsen, sjefsprodusenten for ski-VM i Falun.

 

På egenhånd
Tirsdag morgen, litt forvirret, dog spente, møtte vi opp på Lugnet Stadion. Der ventet et engasjert crew som skulle guide oss gjennom konseptet, og etter det var det opp til oss studentene å produsere storskjerm-materialet. Første punkt på programmet var et aldri så lite barneskirenn. Enten så hadde vi ukjente ferdigheter med kamerabruk, eller så var det overraskende lett å filme med enorme tv-kameraer. Uansett, vi ble skrytt opp i skyene av den amerikanske produsenten Dave, som gav oss en real selvtillitsboost. Til tross for smørebom for de norske løperne denne dagen, var det topp stemning blant tilskuerne. Som skientusiaster kan vi unne andre nasjoner å vinne et par løp, så lenge Norge topper medaljeoversikten totalt.

 

Klinte til på direkten
En like positiv gjeng møtte opp i ”hovedkvarteret” vårt neste dag. 15 km fristil menn og hopp kvalifisering stod på agendaen denne dagen. Her skulle vi virkelig få testet våre evner til å fange utrolige øyeblikk på storskjerm. Et av høydepunktene for oss på langrennsstadioen var «kiss cam». Her fanget vi par på storskjerm, som måtte kline til på direkten, til Daves store begeistring. En mer engasjert og positiv mann skal man lete lenge etter, og han skal få mye av æren for at våres jobb gikk så bra som den gjorde.

 

Krevende
En evig lang dag med kombinert, stafett for kvinner og hopp i storbakke var framfor oss. Det å starte klokken åtte på morgenen er altfor tidlig for B-mennesker, og det er en kamp å holde seg våken utover dagen. Men med ubegrensede mengder smågodt og Kex-sjokolade, var det mulig å holde blodsukkeret oppe i en viss periode.

Det å jobbe i hoppbakken var en krevende oppgave. Utfordrende situasjoner, kommunikasjonsvansker og mange tilskuere gjorde jobben vanskelig. God viljestyrke var det viktigste for å overleve slutten av kvelden. Til tross for at dette var en dag med mange øvelser, klarte vi å produsere en hel del reportasjer fra stadion, og vi så oss relativt fornøyde med innsatsen da vi hoppet til sengs den kvelden.

 

Bobilen til Paasche
Det var dritkult, sier en opprømt Martine.
Ett av målene til undertegnede var å besøke bobilen til Christian Paasche og TV2. Dette skulle vi klare, om vi så måtte bryte oss inn eller ei. Heldigvis slapp vi det, fordi det viste seg at Christian Paasche er en relativt hyggelig kar som gjerne tar seg tid til en liten «smalltalk» med et par journalistikkstudenter. Det vi kom frem til etter besøket var at det er en blanding av galskap og dritkult å jobbe i TV2, Paasche er temperamentsfull og han fant kjærligheten på en 90-tallsfest.

 

Nyttig praksis
Vi er tusen erfaringer rikere, og alle fortjener en klapp på skulderen for jobben vi har gjort. Det ble enstemmig vedtatt at denne praksisen var den beste vi noensinne kunne fått. Nå er ski-VM 2015 ferdig, og vi alle sitter igjen med mye kunnskap og flere artige reportasjer fra denne opplevelsen. Det er litt klisjé at vi ikke vet hva vi skal fylle hverdagen med nå som vi har kommet hjem. Men en ting som er sikkert, er at vi har med oss et par kilo gull i kofferten.


Har du sett disse sakene?