Frelste Rokken

De fleste i den klamme mølja foran Rokkenscenen var ikke engang påtenkt da CC Cowboys ga ut debutplata i 1990. Men hattegjengen fra nordens Texas er fortsatt i stand til å frelse nye generasjoner. 

Vilt, vakkert og vått

Etter tjue år i gamet har CC Cowboys en bugnende hitgodtepose og Magnus Grønneberg var ikke i det gjerrige hjørnet på Rokken fredag 6 september. River i. Jern og Metall. Tigergutt. Og vips! så sto tjueårsmølja og hoppet med skvulpende ølglass.

Selv ikke en judas i lydbua stanset festen, og så snart publikum var ville og våte pekte Grønneberg ut en tjueåring han eyebowla i senk.

– Er du fra Østfold eller? 

Og jada, jenta med den trange toppen som klamra seg til scenegjerdet var selvsagt fra Plankebyen, i hvert fall for en kveld, og sekunder senere vrikket Grønneberg seg videre på scenen og påkostet seg en dryhumpinggest til ære for henne.

Vekkelsesmøte

At «halvparten av egen alder + 7år»-er en flytende regel i musikkbransjen er gammelt nytt, og når det regner på presten, så drypper det på klokkeren. Også den grånende bassisten fikk nemlig gitaren befølt av pikehender, men Grønneberg og gjengen ville ikke bare flørte, de ville også frelse.

Med opptempolåtene unnagjort strakte han ut armene på predikantvis og forkynte, med Ari Behnsk patos, sine tanker om livet og kjærligheten.

– Jeg vil at dere skal synge «kanskje du behøver noen som trenger oss», for vi trenger alle noen som trenger oss, folkens. Og ta tak i sidemannen, så holder dere rundt hverandre mens dere synger. Syng og klem! Klem og syng!

Man skulle nesten tro man hadde gått i blinde og ramla inn på Betel i stedet for Rokken. Men stemning, det var det.


Foto: Fredrik Kalstveit


Har du sett disse sakene?