Fire uker i en annen verden

Dans: Voldastudentene arrangerte dansekonkurranse for førskolebarna i Sierra Leone. Foto: Helge Tryggestad


Fra høsten av forsvinner tilbudet om feltarbeid i utlandet for førskolestudenter.

Førskolelærerutdanningen i Volda har tilbudt faget pedagogikk og samfunnsfag i utlandet, der en del av faget er fire ukers feltarbeid. I år valgte seks studenter å dra til Sierra Leone. Guro Lunde Bergli var en av dem.

– Jeg ville aldri vært det foruten. Jeg ante ikke at det var mulig å lære så mye på fire uker, sier Guro.

Sammen med Kaja Moa, Siv Sørumgård og Janne Halse Langer sitter hun i sofaen og tenker tilbake. Høstens nye førskolestudenter vil ikke få den samme muligheten. Høsten 2012 får førskolelærerutdanningen nytt statlig rammeverk, og det vil ikke lenger være mulig å ta faget pedagogikk og samfunn i utlandet. Jentene synes det er trist at det gruppebaserte feltarbeidet forsvinner til fordel for en bacheloroppgave.

En annerledes pedagogikk
Over femti elever og ett klasserom i en skolen laget av blikkplater. Skolegang kostet fem kroner i året, pluss uniform. Høgskulen var skeptisk til at studentene skulle reise dit, fordi førskolefaget fokuserer på barn før skolealder. Men det viste seg at skolen også var tilholdssted for barn helt ned i treårsalderen. Årsaken var at foreldrene ikke hadde råd til noen annen løsning.

– De minste barna fulgte ikke undervisningen, men bare var der sammen med førsteklassen, sier Siv.

Annerledes hverdag: De materielle forholdene og pedagogikken skilte seg på mange måter fra det studentene var vant til. Foto: Helge Tryggestad

Studentene lekte og var med barna, men fulgte også deler av undervisningen. Pedagogikken var som forventet tøffere enn det studentene var vant til hjemmefra. Det vanskeligste var å se på at lærerne benyttet fysisk avstraffelse. Spesielt slag med en pinne var en akseptert metode for å få barna til å følge med eller slutte å bråke.

– Man kunne ikke gjøre noe. Om vi hadde grepet inn, ville det bare være en utsettelse. Dessuten var vi der for å se hvordan de arbeidet, ikke for å fortelle dem hva vi ville gjort, sier Siv.

Skriftlig dokumentasjon
Nils Magerøy har vært ansvarlig for faget som nå er ved veis ende. Han mener faget og feltarbeidet har lært studentene mye, men at en bacheloroppgave vil være lærerikt på andre måter. Blant annet peker han på selvstendigheten i bacheloroppgaven som spesielt lærerikt, fordi det gir den enkelte student et ansvar.

– Men feltarbeidet gir studentene mulighet til å lære ved å se og oppleve. Å hente informasjon fra litteratur er noe de fleste er vant med. I feltarbeidet går studentene ut og observerer, da skaper de egenprodusert kunnskap, sier han.

Magerøy legger vekt på at førskoleutdanningen fremdeles kommer til å inneholde mye praksis, og vil ikke bli et teoretisk studium. Han mener det også kan være rom for feltarbeid i forbindelse med en bacheloroppgave, men det må gjøres på eget initiativ. Magerøy påpeker at noe av poenget med at studiet omorganiseres, er å gi mulighet for å ta et helt semester på en høyskole eller et universitet i utlandet. Det er det ikke rom for i dag.

Ville gjøre noe mer
Feltarbeidet skal gi studentene innsikt i pedagogikk andre steder. Men studentene ville bruke turen til Sierra Leone til noe mer enn observasjon. De samlet inn 30.000 kroner, mengder av brukte klær og sko, samt fikk de med seg en masse skolemateriell og briller. En del av klærne fikk barna på skolen de var på for å observere undervisningen.

– Det var så flott. De ble så hemningsløst glade. De kastet posene de hadde fått i luften og danset og lo av fryd, ennå de ikke hadde åpnet posene.

En god del penger ble også brukt til oppussing av skolen. Både maling, nye skolebenker og en bedre lampe i taket. Noe av pengene ble også brukt til å ha det gøy. Det ble leid buss, kjøpt mat og hele skolen dro på tur til en strand et stykke unna. Med seg hadde de musikkanlegg og laget dansekonkurranse.
– De var vilt flinke til å synge og danse, sier Siv og smiler.

Møte: Studentene ble populære lekekamerater. Foto: Kaja Moa

Moderne og inkluderende
Studentene ble overrasket over hvor moderne landet var. Det var lite forskjeller mellom kvinner og menn. Kvinner fikk ikke slakte dyr, men ellers delte de arbeidsoppgavene mellom seg. Studentene ble spesielt fascinert av hvordan ulike religioner fungerte sammen. Om man var muslim, kristen, eller trodde på en av de lokale religionene, hadde ikke noe å si.

– Ville en muslim ville gifte seg med en kristen, så hadde de bare to bryllup, ett i hvert gudshus, forteller Guro.

Muligheten til å oppleve en annen kultur, og samarbeide
Målet med faget har vært å gi studentene et innblikk i samfunnsforskjeller og vise hvordan det påvirker pedagogikken. Siv synes faget har stor betydning for kulturforståelse. Høgskulen mener de ikke forberedte studentene godt nok før reisen. Ingen av jentene er enig i det.

– Det er umulig å være fullt forberedt på å møte en kultur som er så annerledes enn din egen, sier Kaja.

Magerøy mener det vil være mulig å dra på denne typen feltarbeid også i det nye faget, da som en del av arbeidet med bacheloroppgaven. Han innrømmer derimot at det ikke vil bli helt lett å gjøre noe så omfattende, fordi arbeidet med oppgaven er individuelt.

– Vi må ta med oss de gode erfaringene fra det gamle faget og feltarbeidet, og ta med oss det beste inn i den nye fagrammen, sier han.

Høna og hofta
I tillegg til dans, var fotball den store aktiviteten blant barn i Sierra Leone. Jentene ble utfordret til å spille mot det lokale jentelaget i byen de bodde. Men turens mest dramatiske øyeblikk skulle også komme i en fotballkamp. De spilte fotball i bakgården der de bodde, da Kaja snublet i ei høne. Hun landet på en gammel grunnmur, og måtte til sykehuset for å sy. Sykehuset var stummende mørkt fordi en veiarbeider hadde kuttet strømkabelen. Over alt lå det folk, alle sykdommer om hverandre. Kaja ble ført inn på et lite rom. Etterhvert sto det tretten sykepleiere og leger rundt henne. Hvit jente var tydeligvis merket VIP.

– At en dame lå på gangen og fødte, det brydde ingen seg om, sier Siv.

I et hjørne satt en mann og ba intenst. I annet hjørne stod en tissepotte, og rommet luktet av urin. Legen satte i bedøvelsen, men ventet ikke til den begynte å virke. Han stakk nålen i Kaja, sydde i vei og avsluttet med en kjerringknute.

– Det har gått fint med såret i ettertid, sier Kaja.

Hjemkomsten
Det har vært vanskelig å komme tilbake til Volda, og hverdagslivet. Å se folk komme ut av matbutikken med bæreposer til randen, og høre folk prate ivrig om en ny sesong av ”Paradise Hotel”. Selv følte de seg helt forandret, men i Volda var alt som før.

– Det har vært vanskelig, men etter en stund blir livet mer normalt igjen. Vi kan jo ikke forvente at Norge har forandret seg fordi vi har vært ute og reist, sier Guro.

Imøtekommende: Å møte mennesker ansikt til ansikt gir en kunnskap som ikke finnes i noen bok, mener studentene.
Foto: Janne Hasle Langer

De har fått tilbud om å prate med psykolog, men jentene synes det er til større hjelp å prate med hverandre.
– Om en av oss synes noe er vanskelig, er det lettere å prate med hverandre, da trenger en ikke forklare like mye, vi forstår likevel.

Selv om det ble mer komplisert å komme hjem enn de hadde forutsett, ville de alle gjort det samme igjen. At nye studenter ikke vil få muligheten til å ta faget, mener de er trist. Jentene understreker at den store forskjellen er at feltarbeidet er samarbeid, mens en bachelor vil man gjøre alene. Kaja mener det er en fordel med samarbeid.

– Samarbeid er en viktig del av det å jobbe som førskolelærer. Det er derfor en fordel at hovedoppgaven i studiet er en samarbeidsoppgave .

Alle er klart enige i at man kan lese seg til mye, men at enkelte ting må man oppleve for å forstå.


Har du sett disse sakene?