En stemme i stillheten

Melankolske toner og intim stemning transformerte Rokken fra treningssenteret det kan fremstå på lørdag kveld til en rolig og koselig seanse med musikk som kan minne om Bright Eyes på Senja-vis da Moddi entret scenen onsdag kveld.

Selv om underskrevne aldri hadde hørt om verken bandet eller frontfiguren selv, dukket jeg opp uten noen som helst forventning annet enn at det hadde vært jovialt med litt alkoholkonsumering og festing, tatt i betraktning at det tross alt er onsdag kveld, sorgene må slukkes etter Manchester-seieren og morgendagen kom til å bestå av avslappende helbredelse av rusens bakside. Men musikken som ble spilt kom til å gi en helt annen glede enn taktfast tramping og allsang langt over grensen.

Moddi spiller rolige, deilige toner akkompagnert med en følsom stemme som graver seg inn i ørekanalene og fester seg godt inne langt bak trommehinna, nærmere hammeren. Tekstene er også tydelig engasjerende og man spør seg hva han egentlig vil med det som blir sunget.

Spesiell stemning

Gjennom konserten merker jeg at jeg har lyst til å diskutere med sidemannen, høre hva han syns om musikken og budskapet. Med intime bord utplassert i et stappfullt lokale og levende lys på hver flate gir stemningen også rom, føler jeg, for diskusjon.

Men så fort jeg åpner kjeften blir jeg hysjet på som om jeg har fornærmet samtlige inne i salen og føler meg som Voldas lokale bråkmaker kun ute etter å ødelegge opplevelsen og lage faenskap for alle andre.

Ikke at det er noe krise, men når tekstene er så dype som de er sitter i hvert fall jeg igjen med et behov for å høre hvordan andre tolker det som blir sunget. Men det skal være stillheten i fokus, og jeg får litt følelsen av en noe trykket stemning selv om musikken skulle tilsi det absolutt motsatte.

– Det er klart det er irriterende når folk forstyrrer og snakker, men man er nødt til å ta det som en utfordring. Man kan ikke bli helt Susanne Sundfør og be folk dra hjem og spise bæsj, men heller prøve å gi publikum en grunn til å lytte, sier Pål Moddi Knutsen på bakrommet etter konserten. Men han legger også til at det kanskje ikke akkurat var et sjakktrekk å fyre opp intime bord med stearinlys hvor folk sitter øye mot øye om man ønsker den absolute tystnad.

Det verste er 21-åringene på bakerste rad som skriker etter mer øl eller Bacardi.

Skal engasjere

Men når jeg nevner tolkning og diskusjon blir han med ett enig, samtidig som han presiserer at konserten ikke kan bli et fullverdig debattprogram heller, da går musikken vekk fra fokus. Han sitter uansett stort sett alltid igjen etter konsertene for å snakke med de av publikummene som måtte ønske det, for tekstene skal engasjere og det skal diskuteres.

– Vi ønsker absolutt å lage musikk folk skal reflektere til! Med det jeg skriver ønsker jeg å gi rom for ettertanke, men også å provosere. Det er snakk om å belyse samfunnsproblemer de fleste allerede burde vite om, men samtidig være en stemme for de som kanskje ikke har noen fra før av. Når jeg synger Noens Ark ser jeg for meg at jeg er en rik, arrogant jævel som synger til et lite fattig gatebarn i Bangladesh. Det handler om å gi dette barnet en stemme.

Han har derimot ikke noe ønske om å drive med folkeopplysning. Det virker som han heller ønsker at folk gjennom hans tekster skal vekke en interesse for å finne ut av ting på egen hånd og kanskje åpne øynene for det som allerede ligger rett foran dem.

– Jeg kan ikke bli helt kommunist, det går ikke an å sitere fakta og få det til å passe inn til hver en sang. Jeg skulle ønske jeg kunne skrive sanger om privat forbruk, men da blir det bare tull. Vi nordmenn er for fornøyde, for vante. Hvis jeg synger en sang om et kapitalistisk svin vil det ikke gå hjem hos folk flest, og jeg er heller ikke et diktatoremne med svar på alt. Men jeg vil gjerne belyse de viktige spørsmålene.

Vil ikke lage trøbbel

Han sier også at han ikke ønsker å skape skillelinjer. Det virker som han ikke ønsker å skape noen konflikt eller noen problemer, men heller vil være en stemme som gir rom for ettertanke ved å provosere, ja, men ikke nødvendigvis være alt for radikal. Tekstene han synger fungerer mer som en speiling av verden i dag. Å belyse allerede velkjente problemer enda mer.

Et godt eksempel er tekstene til sangen ”Vi slakter sau”. Å skulle skrive fragmenter av teksten vil ikke gi sangen den respekten den fortjener, men det starter med en deilig nostalgisk beskrivelse av hvordan sauen før i tiden ble slaktet med hardt arbeid for fødens skyld. Teksten avsluttes med at det i dag går på transportbånd og ”en kultur fra gammel tid kan skrives ned til null verdi”.

Sangen Noens Ark, en metafor på Norge som nasjon beskrevet gjennom en Ark som redder oss fra de skadene vi har forvoldt verden i form av klima, men etterlater de uten skyld, avslutter med ”Kanskje neste gong har noen lært”. Moddi binder fortid og fremtid sammen i en fin knute og gir rom for gode samtaler mellom engasjerte og forhåpentligvis, ifølge ham selv, uengasjerte.

– Når det er sagt er det også svært viktig for meg å skrive og synge om kjærlighet. Et følelsesladet utløp jeg lettere får gjennom musikken enn andre steder, avslutter han.

Moddis neste plate vil slippes 11. Oktober og kan anbefales på det varmeste, i hvert fall om man baserer seg på onsdagens kveld på Rokken.

Foto: Susann Sivertsen


Har du sett disse sakene?