En global vår

Dårlig dekning: – Mediedekningen av systemkritiske demonstrasjoner her til lands er ikke bra nok, sier Erlend Thune.
Foto: Erlend Thune

Våren har kommet og med den våkner kanskje Occupy-bevegelsen i Norge opp av vinterdvalen.

Jasminrevolusjonen i Tunisia skulle bli begynnelsen på et år med demonstrasjoner over hele verden. Demonstrasjoner som mener at noen må ta ansvar for en økende fattigdom, arbeidsledighet og politisk undertrykkelse.
«Vi er de 99 %!» lyder slagordet til Occupy-bevegelsen, som startet 17. september 2011 på Wall Street i New York, USA.

Penger og politikk = sant
På en cafe i Oslo sitter Camilla Hansen og studenten Erlend Thune. De var blant de 500 som var med på den aller første Occupy-aksjonen i Norge. Etter initiativ fra blant annet organisasjonene «Attac» og «Democracia real ya!» møttes de den 15. oktober for en markering på Eidsvollsplassen foran Stortinget. Dette var dagen da Occupy-bevegelsen virkelig ble global, og millioner tok til gatene i over 900 byer for å kreve sine rettigheter ivaretatt.

– Vi har en veldig innsnevret form for demokrati i Norge, og de fleste andre land som kalles demokratiske, synes Camilla.
– Vi trenger en form for demokrati som er sterkere og dypere enn dagens representative elitedemokrati. Vi reduseres til passive velgere som kun deltar gjennom å stemme på representanter som i stadig mindre grad representerer oss, og i stadig større grad representerer interessene til pengemakten; de multinasjonale selskapene, de store bankene og finansinstitusjonene.

Erlend er enig.
– Det aller meste er bra her i Norge, men det er mange ting som kan forbedres, sier han.

– Næringslivet og politikerne har altfor tette bånd her, fortsetter Camilla. Statsråder som investerer, eller har styreverv, i selskaper er et eksempel. Et annet er svingdøren som eksisterer mellom politikk og næringsliv ved at mange toppolitikere går over til stillinger i næringslivet og PR-bransjen.

Erlend forteller at en av de viktigste kampsakene til «Occupy-Oslo» er å få penger ut av politikken.
– Uansett hva du ønsker å forandre av de store verdensproblemene vi har stopper det ved pengemakten. Det er de som sitter på den største andelen av økonomien, den ene prosenten har mange flere stemmer enn det vi vanlige folk har. Penger skal ikke være lik makt, sier Erlend.

Han vil unngå at Norge ender opp med de samme løsningene som resten av Europa, den dagen vi blir rammet av økonomikrisen.
– Disse skitne lånepakkene gjør at de fattige tar støyten for feilene eliten har gjort.
Erlend snakker rolig, men engasjert.

Ekte demokrati
Camilla forteller om viktige beslutninger som blir tatt, og som vi ikke får ta del i selv om det berører våre liv og vår framtid. Det er kanskje ikke så rart at mange har mistet troen på systemet? For Erlend og Camilla er løsningen mer borgerinitiativ gjennom folkeforsamlinger og folkeavstemninger. Camilla mener at vi trenger mer deltagende demokrati innen viktige samfunnsinstitusjoner som sykehus, universiteter og skoler. Hun syns også media bør demokratiseres.

– De store massemediene har mye og for stor definisjonsmakt, sier hun.

Erlend har gitt opp «mainstream-media», og bruker heller alternative medier og Twitter som kilder til nyheter.
– Måten Occupy-bevegelsen drives på er et eksempel på hvordan det kan gjøres, forteller Erlend.
Den partiløse organisasjonen har ikke én leder, men er tuftet på at alle har lik makt. Jeg lurer på om er vanskelig å forholde seg til en slik form for organisering, men Erlend mener det er en vanesak.
– Vi er vant til å ha hierarki overalt, men når du venner deg til denne strukturen fungerer det kjempeflott, sier han.

Engasjement:– Mange studenter er engasjerte og vet hva som foregår, sier Erlend. Han mener at første prioritet for Occupy-Oslo er å nå ut til dem. Foto: Erlend Thune

Occupy jobber sammen i forskjellige arbeidsgrupper der alle kan komme med forslag som deretter blir stemt over i alltinget. Jeg klarer tydeligvis ikke å gi slipp på hierarkiet mitt og lurer på hvem som sitter i dette alltinget. Det er selvsagt alle sammen.

Samtalen vender tilbake til politikk, særlig da kuttpolitikken som blir tvunget på befolkningen i Europa.
– Europa er i ferd med å gå i en antidemokratisk og autoritær retning. Folk påtvinges en brutal sparepolitikk som omfatter kutt i offentlige budsjetter for sosiale tjenester som helse og utdanning, kutt i lønninger, pensjoner og nedbryting av sosiale sikkerhetsnett. Tross den store motstanden, og de mange protestene mot denne politikken, ofres folks rettigheter for å redde bankene – de som i første omgang skapte den økonomiske krisen. Dette kan ikke kalles demokrati, sier Camilla.

Ut av vinterdvalen
Med demonstrasjoner i over 900 land er det ingen tvil om at bevegelsen allerede er stor og omfattende. Camilla og Erlend varsler at mai måned blir stort. Over hele verden vil det bli markeringer og arrangementer i forbindelse med Occupy-bevegelsen. Det blir en «global vår». Både Occupy og andre bevegelser, som «Indignados», vil organisere demonstrasjoner, okkupasjoner og aksjoner over hele verden.

– Forutenom en person i London, har vi ikke hatt noen kontakt med de utenlandske Occupy – bevegelsene, forteller Camilla.

Utover våren skal de være med på internasjonale konferanser som blir holdt via nettet.
– Vi ønsker å høre hvordan andre gjør ting, og få gode tips, sier Erlend.

Siden den aller første samlingen Occupy-Oslo hadde i oktober i fjor har det ikke vært så mange som har møtt opp på markeringene foran Stortinget.
– I den harde kjernen har vi vært rundt 15, forteller Erlend. Det har vært vinter og det er ikke så mange som vil stå ute og demonstrere i 17 minusgrader.
Nå håper han at alle engasjerte sjeler kommer ut av hiene sine for å sammen skape et mer rettferdig samfunn.

En sann klisje
Occupy-bevegelsen rører også på seg i Bergen og Haugesund, og sammen med Occupy-Oslo håper de å lage et magasin som skal belyse viktige saker de mener at norske medier ikke rører. Occupy-Bergen planlegger også et eget radioprogram.

– Vi trenger å skape et politisk og økonomisk system som er basert på menneskelige verdier hvor menneskerettigheter og hensynet til miljøet blir satt foran snevre økonomiske interesser, sier Camilla.

Erlend forteller at hans samfunnsengasjement begynte med nettopp miljøet.
– Klima, finans, sultkrise – alt henger sammen. Det er så mange organisasjoner i Norge. Tenk om vi alle hadde samlet oss om de tingene vi var enige om, og jobbet for de sammen.
Erlend lar forslaget henge i luften.

Så hva håper de på som reaksjon fra Stortinget når de hver lørdag samles på Eidsvollsplassen med hjemmelagde faner?

– Det har blitt misbrukt til de grader og føles litt teit å si, men det er vi som ønsker mer åpenhet og demokrati. Det er akkurat det vi ønsker, sier Erlend, og Camilla nikker.


Har du sett disse sakene?