En beskjeden kriger

 

Med en karriere som skøyt i været på bare ett år, har elektro-pop-sangeren, Emilie Nicolas likevel begge beina godt plantet på bakken. 

– Så koselig! sier Nicolas i det hun får øye på teppene og piknikkurven fylt med snacks.

På grunn av det typiske vestlandsklimaet, inviterte vi Emilie Nicolas til en improvisert piknik på scenen, der hun bare få timer senere skulle holde konsert.

Alter-ego på scenen

Selv med debutskiva på toppen av VGs toppliste, og flere opptredener for store publikumsmasser bak seg, er bærumsjenta enda ikke vant til all oppmerksomheten.

 – Jeg syntes det er ganske utfordrende. Det er en del ting jeg syntes er ubehagelig, men jeg jobber med å finne en måte å gjøre det behagelig på.

Den tilsynelatende selvsikre artisten forteller at karrierens hurtige og uventede utvikling ikke nødvendigvis er lett å takle, og at hun sliter med å anse seg selv som kjent.

– Jeg begynte jo ikke å lage musikk for å bli kjendis, men for å bli god. Og jeg tror man må være ganske selvopptatt for å ta alt naturlig, så det at jeg syntes det er krevende tar jeg heller positivt. Jeg ønsker bare å være en vanlig person med et normalt liv.

Og foreløpig har topplisteartisten begge beina planta på bakken. Kjendisstatusen er et faktum, men ikke en del av Nicolas tankesett.

 – Det at dere sitter her og stiller meg spørsmål nå for eksempel, det syntes jeg rart.

Likevel har nykommeren et triks for å fjerne hemningene før hun entrer scenen.

– Jeg syntes det er vanskelig å stå på en scene på den måten vi gjør nå, men jeg prøver å hente frem et alter-ego som kan gå på scenen å være fri fra stress og bekymringer. Det fungerer ganske greit.

Kométkarriere 

Musikk har alltid stått sentralt i Emilies liv. Allerede som 6-åring begynte hun å spille piano og hun fikk sin første gitar av onkelen også i ung alder. Syngingen derimot, holdt hun tilbake med.

– Jeg sang bare da jeg kom hjem, men det var i skjul. Piano var det nærmeste jeg kom uten å synge, forteller Nicolas.

Da hun var 12 år begynte hun med klassisk sang, etter anbefaling av pianolæreren. Derifra er det sang det har dreiet seg mest om. Hun gikk på jazz-linja ved NTNU, og begynte etter hvert å lage sin egen musikk.

Til og begynne med var tanken kun å bli en del av en sub-kultur der hun kunne bli kjent blant andre musikere. Nå har kométkarrieren gjort at hun har blitt viden kjent.

 – Karrieren har jo skutt i været, og det hele hat gått veldig fort. Det var ikke helt sånn jeg så for meg at min entré skulle bli, men det er veldig fint at musikken min kan bli likt av flere.

 Selvkritisk 

Selv om folket er overbevist og forelsket, er Nicolas svært kritisk til sitt eget arbeid.

– Jeg hører alltid masse på min egen musikk før den er ferdig. Noen ganger hører jeg på det og tenker at det er skikkelig dritt, og at det må kastes, mens andre ganger kan jeg tenke at «hm, dette var kult.» Nesten litt autistisk, ler hun.

«Like I’m a warrior» 

Tittelen på det nye albumet, handler i henhold til Emilie om kontrasten mellom å være sterk og svak. Men når vi spør om hva tittelen konkret betyr må hun tenke seg om før hun svarer.

– Det er litt vanskelig å forklare, men se for deg at det står noe foran «Like I’m a warrior.» Altså, jeg gjør det og det, som om jeg er en kriger, forklarer hun.

I hiten «Grown Up», synger Emilie «ain’t nobody told me, Emily, it will get stormy.» Hva det betyr kan ha flere svar, men hun konkluderer til slutt med at denne stormen er en metafor for livet.

 – Hele sangen handler i grunn om livet og alt det dumme som skjer – stormen.

Når det gjelder selve albumet er tematikk vanskelig å forholde seg til.

– Det er vanskelig å holde seg til ett spesielt tema når man lager et album med tjue låter. Det har blitt de sangene jeg laget i det tidsperspektivet, men om man ser det ovenfra er det nok en rød tråd likevel.  Jeg tror nok tittelen binder det hele sammen, konkluderer Nicolas.

Onsdag kveld holdt Emilie konsert på studenthuset Rokken, men situasjonen var litt annerledes en den pleier – hun gruet seg nemlig ikke.

– Nå bare gleder jeg meg faktisk, og det pleier jeg ikke å gjøre. Men her var det så hyggelig sist! Jeg håper alle har en fin kveld i kveld, avslutter hun.

Fremover skal Nicolas reise rundt både i Norge og i utlandet for å spille konserter.


Har du sett disse sakene?