Dødser i det

Den årlige tradisjonen i VEKA følges videre, og i år som i fjor, fyltes svømmehallen i Volda Idrettsbygg opp for å være vitne til halsbrekkende dødsestunt fra fryktløse deltakere.

 

Svømmehallen på idrettsbygget fylles opp med folk helt fra starten av. Varmen minner om en fuktig dag i syden midt i fellesferien. Og med KYGO og Matoma på anlegget er stemningen nesten tropisk denne eller ganske mørke vinterdagen i februar. I dag er det nemlig duket for den årlige dødsekonkurransen. Et av arrangementene som virkelig smeller i gang VEKA i Volda. Konferansier Sondre Styrk varter ivrig opp stemningen iført en Saint Patricks Day-hatt, åpen skjorte og fargerike solbriller. Dødsekonkurransen er noe han selv holder tett til hjertet.

 

– Det er helt fantastisk. Øverste klasse av showmanship og vilje til å risikere liv og lemmer ved å kaste seg utfor 5-meteren i svømmehallen til alle andres underholdning. Det står det stor respekt av, forteller Styrk.

 

Men hvem er det egentlig som deltar på en stupekonkurranse med helsa som innsats? En av dem er idrettsstudent Vegard Heier Sødal. Han deltok også i fjor. Da fikk han hele publikum til å gispe, da han grunnet en skulderskade, fikk skulderen ut av ledd på veien ned og landet katastrofalt flatt i vannet. Skulderskaden har han fortsatt, likevel hoppet han igjen den gangen, og kaster seg ut i det i år og også.

 

– Det er viktig å vise folk at det ikke er så farlig å drite seg ut. Jeg delte jo ikke førsteplassen i fjor fordi jeg var flink, jeg delte den fordi jeg var dum. Jeg er selvfølgelig litt nervøs for at jeg skal slå opp skaden i dag, men jeg satser på at det går fint, sier Sødal.

 

Saken fortsetter under bildet.

_HIP2354 kopier

Ane Victoria Sandholt er med på dødsekonkurranse som eneste jente.

 

Første runde smelles i gang og en etter en kaster deltakerne seg dumdristig mot vannet. I år er nivået beskrevet som høyt og det er til og med satt opp en dameklasse for første gang. Selv om det bare er ei jente med, håper Ane Victoria Sandholt at hun oppmuntrer flere til å være med neste år.

 

– Det er veldig spennende å kunne være med. Og jeg er med mest for å vise andre jenter at konkurransen ikke bare er en mannsdominert greie, og at det er fullt mulig for jenter å være med og, forteller hun.

 

Publikum er i ekstase der de sitter og små-svetter i den varme svømmehallen. Det hoies og gispes etter hvert grensesprengende døds, noen holder seg til og med for øynene. Men dette er ikke første gang Vegard Heier Sødal har pushet grenser. Før han ble idrettsstudent var han nemlig fallskjermjeger.

 

– Det er mye jeg har tatt med meg fra militæret. Mest de enkle tingene. Jeg tror at jeg har en egenskap hvor jeg på en måte kan skru av deler av hjernen som kjenner at man har det vondt og sliter litt. Jeg klarer å gå inn i et modus hvor jeg bare går til jeg får beskjed om ikke å gå lenger.

 

Stemningen i svømmehallen er nesten komisk med den høye musikken, og dommere med humoristisk og fargesprakende bekledning.

 

Saken fortsetter under bildet.

_HIP2260 kopier

I svømmehallen viser deltakerne frem det ene helsprøe hoppet etter det andre.

 

Men konkurransen tilspisser seg likevel og Vegard stikker seg ut som en av de beste. Likevel er det Magnus Mongstad som markerer seg som hakket bedre og som etter fire intense runder stikker av med seieren for tredje år på rad. Vegard sitter og dupper føttene sine i vannet. Det ble ikke noe seier denne gangen, men når man tar en titt rundt seg, på publikum som ler, på deltakere som danser på tuppen av femmeteren, er det kanskje ikke det som er det viktigste. Kanskje er det heller humoren, det absurde, adrenlinkicket i hverdagen. Kanskje handler det rett og slett bare om å dødse i det.

 

– Det føles helt sjukt bra, absolutt. Det er kult at de drar i gang sånne konkurranser som det her, og ikke minst at andre også drar på, sier Mongstad.

 

Vegard sitter og dupper føttene sine i vannet. Det ble ikke noe seier denne gangen, men når man tar en titt rundt seg, på publikum som ler, på deltakere som danser på tuppen av femmeteren, er det kanskje ikke det som er det viktigste. Kanskje er det heller humoren, det absurde, adrenlinkicket i hverdagen. Kanskje handler det rett og slett bare om å dødse i det.

 

 


Har du sett disse sakene?