Det store spranget

Foto: Jan Erik Solberg Johansen

Etter 13 år grunnutdannelse og nesten tre år Volda, forviller enkelte studenter seg ut i praksis og voksen verden. Det er stor forskjell på mulighetene.

– HÆ! Nei! Det gjør vi ikke! Vi lærer det motsatte.
– På høyskolen lærer vi jo faktisk Tabloid journalistikk! Ådne
– Nei! Det er jeg helt uenig i! parerer Maria
Vi sitter og drikker kaffe i Oslo. Stedet er Grünerløkka. Forbi oss suser hipstere på skateboard, og sjømannstatoverte småbarnsforeldre med barnevogn. Det virker som målet for oss alle er et mikrobryggeri eller en café her på Oslos østkant. Denne tidlige våren har mange studenter kommet seg ut i praksis. Men for journaliststudentene betyr det å ta et litt paradoksalt steg inn i en jobbhverdag hvor det egentlig ikke er plass til dem. Situasjonen gjør at hver historie om studenter i jobb er noe likt urbane myte og solskinnshistorie. Men, man tenker ikke på det når samtalen holder på å løpe fra en. Intervjuet av NRKs Maria Knoph og TV2s Ådne Sinnes begynte med spørsmål om de følte de var blitt godt nok rustet av høyskolen til å jobbe for landets aviser, men samtalen spinner fort ut av kontroll i det dette utløser en debatt om hva de faktisk har lært. Skarpe kommentarer om meningen av ordet tabloid og hva som faktisk trengs i Mediene, blir kastet frem og tilbake. Litt etter litt senker det seg likevel enighet over bordet.
– Virkeligheten er hardere og tøffere. Men Volda har gjort oss klar for den journalistiske siden ved arbeidet. Konstateres det endelig fra Ådne.
– I hvert fall er når man sammenligner seg med mange andre fra andre journalisthøyskoler. Skyter Maria inn.
-Negativt med Volda er at den er så langt vekk. Nå jobber jeg med 2. klassinger fra journalisthøyskolen i Oslo. De har jo vært i jobb i omtrent 2 år nå. – kommer det avslutningsvis fra Ådne.

Kalde skuldre og åpne armer
Voksen verden og voksne krav. Det viser seg at praksisen i mediebedriftene likevel har mye å lære studentene.
Samtalen løper fort videre i det de brettet ut fine og vonde ting ved bransjen. Om hvordan det er å hele tiden lære nye ting. Om behandling av kilder, og kollegier. Om ny autoritet når en ringer og presenterer seg med «NRK Nyhetene» i stedet for «Nærnytt». Det å jobbe med masse informasjon som skal brytes ned til et kort, men tydelig budskap, og til slutt om å skulle presse ut nyeste ferskeste nyhet fortest mulig for å tilfredsstille den aldri mettende nyhetsbransjen.
– Forresten. Viktig å få med at jeg og Maria ikke er representative i det hele tatt for praksisen generelt. Når jeg snakker med folk i klassen virker det som om hver eneste person har forskjellige inntrykk. Noen føler de blir truffet med en kald skulder, mens andre forteller at de blir tatt imot med åpne armer og at de får gjør akkurat det de vil.
– Alle mediebedrifter er forskjellige. Vi kan ikke være et generelt bilde på hvordan det er å være i praksis. Jeg fra NRK og Odne fra tv 2. Noen jobber jo i VGTV, andre i avis og radio. Det er mange forskjellige oppfatninger og praksiser. – følger Maria behjelpelig opp.

Finansministere, skills og kredds
Til tross for individuelle oppfatninger, håpløse jobbmuligheter og desentral høyskole deles det om fremtidsplaner og om praksisen de begge håper blir jobb.
Begge har vert tidlig ute med å bidra. Odnes første sak var da Russland var klar for å gå inn i Ukraina. Maria pitchet en sak på sitt første morgenmøte om psykisk helse blant unge. Saken gikk på dagsrevyen og ble sett av omtrent 900.000. Fra suksessen går vi over på det å drite seg ut, noe som skjer hele tiden om en skal tro de to. Maria forteller leende om da hun presenterte seg klumsete/feil i NRK sin vakttelefon. Ikke så kult når det er finansministeren som ringer. Og om den gangen hun skrev en setning for lang, midt under livesending. Setningen, som forsovet også vært på nynorsk i stedet for bokmål, resulterte i at Maria fikk kjeft av en av NRKs mest profilerte nyhetsankere midt på kontoret.
– Du kan produserer så mye du bare vil i praksis, men i bunn og grunn må du være en person som folk liker å arbeide med. Du må være en teamworker. De gir deg ikke jobb om du lager den éne gullsaken etter den andre, så lenge du er et rasshøl. – Ådne
-Det er 50/50. Skills og sosialintelligens. Det å være drit god er ikke nok. – Maria
-Du må tørre. En ting er å si noe på morgenmøtet slik som de lærer deg i Volda, men du må også tørre å kaste deg ut i samtale senere. Tørre å snakke og å vitse. – Ådne
-Viktigste til sist er jo likevel at nyheten kommer ut. – Maria
-Viktigst at folket er opplyste frem mot neste valg. – Ådne
De smiler lurt til hverandre, så vi spør dem om det er underforstått at de norske borgere er dumme.
-Nei! Det ville jo i så fall ha vært medias feil. – avslutter Maria.


Har du sett disse sakene?